1 Mosebok 15:13

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og han sa til Abram: Vær viss på at din ætt skal være fremmed i et land som ikke tilhører dem, og de skal tjene der, og de skal plage dem i fire hundre år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da sa han til Abram: «Dette skal du vite: Dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres; de skal tjene dem, og de skal bli mishandlet i fire hundre år.»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. Der skal de være slaver, og de skal bli undertrykt i fire hundre år.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.

  • Norsk King James

    Og Han sa til Abram: Vit sikkert at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal tjene det folket, og det vil plage dem i fire hundre år.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da sa han til Abram: Visselig skal du vite at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The LORD said to him, "Know for certain that your descendants will be foreigners in a land not their own, where they will be enslaved and oppressed for four hundred years."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sagde han til Abram: Du skal visseligen vide, at din Afkom skal være fremmed i et Land, som ikke er deres, og de skulle tjene de Fremmede, og disse skulle plage dem, fire hundrede Aar.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranr in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • KJV 1769 norsk

    Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • KJV1611 – Modern English

    And He said to Abram, Know certainly that your offspring shall be strangers in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Norsk oversettelse av Webster

    Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da sa Gud til Abram: 'Vit at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli undertrykt i fire hundre år.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he said{H559} unto Abram,{H87} Know{H3045} of a surety{H3045} that thy seed{H2233} shall be sojourners{H1616} in a land{H776} that is not theirs, and shall serve{H5647} them; and they shall afflict{H6031} them four{H702} hundred{H3967} years;{H8141}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he said{H559}{(H8799)} unto Abram{H87}, Know{H3045}{(H8799)} of a surety{H3045}{(H8800)} that thy seed{H2233} shall be a stranger{H1616} in a land{H776} that is not theirs, and shall serve{H5647}{(H8804)} them; and they shall afflict{H6031}{(H8765)} them four{H702} hundred{H3967} years{H8141};

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.

  • Coverdale Bible (1535)

    And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertye, that thy sede shalbe a strauger, in a londe that is not theirs. And they shall make bonde men of them, and intreate them euell foure hundreth yeares.

  • Geneva Bible (1560)

    Then he saide to Abram, Knowe for a suretie, that thy seede shalbe a stranger in a land, that is not theirs, foure hundreth yeeres, and shall serue them: & they shall intreate them euill.

  • Bishops' Bible (1568)

    And he sayde vnto Abram: Knowe this of a suertie, that thy seede shalbe a straunger in a lande that is not theirs, and shall serue them, and they shall entreate them euyll foure hundreth yeres.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Webster's Bible (1833)

    He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said to Abram, Truly, your seed will be living in a land which is not theirs, as servants to a people who will be cruel to them for four hundred years;

  • World English Bible (2000)

    He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Then the LORD said to Abram,“Know for certain that your descendants will be strangers in a foreign country. They will be enslaved and oppressed for four hundred years.

Henviste vers

  • 2 Mos 1:11 : 11 Derfor satte de slavedrivere over dem for å plage dem med tungt arbeid. Og de bygde lagerbyer for farao, Pitom og Ramses.
  • 2 Mos 5:1-9 : 1 Etterpå gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.» 2 Men Farao sa: «Hvem er Herren, så jeg skulle lyde hans ord og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.» 3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.» 4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.» 5 Og Farao sa: «Se, nå er folket i landet mange, og dere vil få dem til å hvile fra deres byrder.» 6 Den samme dag befalte Farao oppsynsmennene for folket og deres tilsynsmenn og sa: 7 «Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før; la dem gå og samle sin egen halm. 8 Og likevel skal dere legge den samme mengden murstein på dem som de gjorde før; dere skal ikke minske noe av det, for de er late; derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.» 9 «La mer arbeid legges på mennene, så de kan arbeide hardt og ikke bry seg om løgnaktige ord.» 10 Så gikk oppsynsmennene for folket ut, og deres tilsynsmenn, og talte til folket og sa: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.» 11 «Gå og skaff dere halm hvor dere kan finne det; men ingenting av deres arbeid skal minskes.» 12 Så folkene spredte seg over hele Egypts land for å samle halm i stedet for halm. 13 Og oppsynsmennene skyndte på dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, deres daglige plikter, som da det var halm.» 14 Og Israels barns tilsynsmenn, som Faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått og spurt: «Hvorfor har dere ikke fullført deres plikt i å lage murstein både i går og i dag som før?» 15 Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?» 16 «Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.» 17 Men han sa: «Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.» 18 «Gå derfor nå, arbeid; for det skal ikke gis dere halm, likevel skal dere levere den samme mengden murstein.» 19 Og Israels barns tilsynsmenn så at de var i en vanskelig situasjon etter at det ble sagt: «Dere skal ikke minske noe fra deres daglige plikt av murstein.» 20 Og de møtte Moses og Aron som sto i veien når de kom ut fra Farao. 21 Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.» 22 Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du latt dette folket lide? Hvorfor har du sendt meg?» 23 «For siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket; og du har ikke befridd ditt folk i det hele tatt.»
  • 2 Mos 12:40-41 : 40 Og oppholdet til Israels barn som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år. 41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på selve dagen skjedde det at alle Herrens hærer dro ut fra Egyptens land.
  • 2 Mos 22:21 : 21 Du skal ikke plage eller undertrykke en fremmed, for dere var selv fremmede i Egyptens land.
  • 2 Mos 23:9 : 9 Du skal også ikke undertrykke en fremmed, for dere kjenner den fremmedes sjel, siden dere var fremmede i Egypt.
  • 3 Mos 19:34 : 34 Den fremmede som bor blant dere skal være som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv; for dere var fremmede i Egyptens land: Jeg er Herren deres Gud.
  • 5 Mos 10:19 : 19 Elsk derfor den fremmede; for dere var selv fremmede i Egyptens land.
  • Sal 105:23-25 : 23 Også Israel kom til Egypt; og Jakob bodde i Hams land. 24 Og han økte sitt folk sterkt; og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerte til å hate sitt folk, til å behandle hans tjenere med list.
  • 1 Mos 17:8 : 8 Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
  • 2 Mos 1:1-2 : 1 Dette er navnene på Israels barn som kom til Egypt. Hver mann med sitt hus kom med Jakob. 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
  • Sal 105:11-12 : 11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres tildelte arv. 12 Da de ennå var få i antall, bare noen få, fremmede der.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 15:14
    82%

    14 Men også det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, og deretter skal de komme ut med store rikdommer.

  • 2 Mos 32:13
    75%

    13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.

  • 1 Mos 28:4
    75%

    4 Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.

  • 2 Mos 12:40
    74%

    40 Og oppholdet til Israels barn som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.

  • 1 Mos 26:3-4
    2 vers
    73%

    3 Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.

    4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet.

  • 1 Mos 15:2-5
    4 vers
    73%

    2 Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og arvingen til mitt hus er denne Eliezer fra Damaskus?

    3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.

    4 Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne skal ikke være din arving; men en som skal komme ut av ditt eget indre skal bli din arving.

    5 Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.

  • 1 Mos 21:12-13
    2 vers
    73%

    12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke plage deg for guttens og din trellkvinnes skyld. Hør på alt Sara sier til deg, for i Isak skal din ætt bli kalt.

    13 Men også av trellkvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, fordi han er din ætt.

  • 1 Mos 13:15-17
    3 vers
    73%

    15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.

    16 Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at hvis en mann kan telle støvet på jorden, vil også din ætt kunne telles.

    17 Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."

  • 2 Mos 6:4
    72%

    4 Og jeg har opprettet min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, det landet hvor de bodde som fremmede.

  • 1 Mos 15:16
    72%

    16 Men i den fjerde generasjon skal de vende tilbake hit, for amorittenes synd er ennå ikke fullendt.

  • 1 Mos 12:1
    72%

    1 Herren sa til Abram: Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg skal vise deg.

  • 1 Mos 15:12
    72%

    12 Og da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørk skrekk falt over ham.

  • 1 Mos 15:18
    72%

    18 På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven.

  • 1 Mos 22:17-18
    2 vers
    72%

    17 så vil jeg velsigne deg rikelig og mangfoldiggjøre din ætt som himmelens stjerner og som sanden ved havets bredd. Og din ætt skal innta porten til sine fiender.

    18 Og i din ætt skal alle jordens nasjoner bli velsignet, fordi du lød min røst.

  • 1 Mos 17:8-9
    2 vers
    71%

    8 Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

    9 Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom generasjonene.

  • 2 Mos 1:13
    71%

    13 Egypterne tvang Israels barn til å bli slaver og arbeide hardt.

  • 4 Mos 20:15
    71%

    15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.

  • 1 Mos 12:10
    71%

    10 Det ble hungersnød i landet, så Abram dro ned til Egypt for å bo der en stund, for hungersnøden var tung i landet.

  • 1 Mos 18:18-19
    2 vers
    71%

    18 Siden Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham.

    19 For jeg har kjent ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter ham å bevare Herrens vei, gjøre rettferdighet og dom; for at Herren kan bringe over Abraham det han har talt om ham.

  • Jos 24:3
    70%

    3 Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og førte ham gjennom hele Kanaans land, og gjorde hans ætt tallrik, og ga ham Isak.

  • 1 Mos 28:14
    70%

    14 Din ætt skal bli som jordens støv, og du skal spre deg mot vest og øst, nord og sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

  • 1 Krøn 16:19
    70%

    19 Da dere var få i antall, bare noen få fremmede i landet,

  • 1 Mos 12:3
    69%

    3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.

  • 1 Mos 12:7
    69%

    7 Herren viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

  • 1 Mos 24:34
    69%

    34 Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.

  • 1 Mos 35:12
    69%

    12 Landet jeg gav Abraham og Isak, gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

  • Sal 105:12
    69%

    12 Da de ennå var få i antall, bare noen få, fremmede der.

  • 1 Mos 16:6
    69%

    6 Men Abram sa til Sarai: Se, din trellkvinne er i din hånd; gjør med henne som du synes. Og da Sarai behandlet henne hardt, rømte hun fra hennes ansikt.

  • 1 Mos 14:4
    69%

    4 De tjente Kedorlaomer i tolv år, men i det trettende året gjorde de opprør.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.