1 Mosebok 18:27
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, selv om jeg er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, selv om jeg er støv og aske.
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'
Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:
Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'
Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Da svarte Abraham: «Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: "Se, jeg har våget å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.
Then Abraham answered, 'I have ventured to speak to the Lord, though I am but dust and ashes.
Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
Og Abraham svarede og sagde: See nu, jeg haver begyndt at tale til Herren, alligevel jeg er Støv og Aske.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which am but dust and ashes:
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken it upon myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
Abraham svarte: "Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.
Abraham svarte: 'Se nå, jeg har tatt meg til å tale til Herren, jeg som er jord og aske.
Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
Abraham svarte: Se, jeg som er bare støv, har dristet meg til å tale til Herren.
And Abraham answered and sayde: beholde I haue taken vppon me to speake vnto ye LORde ad yet am but dust ad asshes.
Abraham answered, and sayde: O se, I haue taken vpon me to speake vnto the LORDE, howbeit I am but dust and asshes.
Then Abraham answered and said, Behold nowe, I haue begun to speake vnto my Lord, and I am but dust and ashes.
And Abraham aunsweryng, sayde: beholde I haue taken vppon me to speake vnto the Lorde, whiche am but dust and asshes.
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, which [am but] dust and ashes:
Abraham answered, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
And Abraham answereth and saith, `Lo, I pray thee, I have willed to speak unto the Lord, and I -- dust and ashes;
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, who am but dust and ashes:
And Abraham answered and said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord, who am but dust and ashes:
And Abraham answering said, Truly, I who am only dust, have undertaken to put my thoughts before the Lord:
Abraham answered, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord, who am but dust and ashes.
Then Abraham asked,“Since I have undertaken to speak to the Lord(although I am but dust and ashes),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Forvent at det mangler fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for de fem manglende? Og han sa: Hvis jeg finner førtifem, vil jeg ikke ødelegge den.
29Og han talte til ham igjen, og sa: Forvent at det er førti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
30Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale: Forvent at det er tretti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Forvent at det er tyve funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tyves skyld.
32Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Forvent at det er ti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tis skyld.
33Og Herren gikk sin vei, så snart han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
20Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
21skal jeg dra ned nå og se om de har gjort det i samsvar med klagen som er kommet til meg; og hvis ikke, vil jeg vite det.
22Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de urettferdige?
24Forvent at det er femti rettferdige i byen; vil du også ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det må være langt fra deg å gjøre slik, å drepe de rettferdige sammen med de urettferdige: at de rettferdige skal være som de urettferdige, langt fra deg: Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
16Og mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det som jeg gjør?
3Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
27Abraham stod opp tidlig om morgenen, gikk til det stedet hvor han hadde stått foran Herren,
28og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet på slettene. Se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.
2Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.
3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
22Og Abram sa til kongen av Sodoma: Jeg har løftet min hånd til Herren, Den Høyeste Gud, Himmelens og jordens skaper,
23at jeg ikke vil ta fra en tråd til en skolisse fra deg, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
14Så svarte Efron Abraham, og sa til ham,
21Han sa til ham: «Se, jeg har også tatt hensyn til deg angående dette, at jeg ikke vil ødelegge byen som du har nevnt.
5Og Hets barn svarte Abraham og sa til ham,
34Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han sa: Her er jeg.
18Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
19se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet som du har gjort mot meg ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken ramme meg og jeg vil dø.
2Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og arvingen til mitt hus er denne Eliezer fra Damaskus?
12Og Abraham bøyde seg foran folkene i landet.
1Og det hendte etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han sa: Se, her er jeg.
7Og Abraham reiste seg og bøyde seg for folkene i landet, Hets barn.
8Han talte med dem og sa: Hvis det er deres ønske at jeg skal begrave min døde ut av syne, hør meg, og tal for meg med Efron, Sohars sønn,
3Da svarte Job Herren og sa:
10Abimelek sa videre til Abraham: Hva så du, siden du gjorde dette?
11Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
24Abraham sa: Jeg skal sverge.
19Han har kastet meg ned i sølen, og jeg har blitt lik støv og aske.
14Hvor mye mindre skulle jeg da kunne svare ham og velge ut mine ord for å forsvare meg?
13Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde et barn, når jeg er gammel?