1 Mosebok 19:10

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1På kvelden kom to engler til Sodoma, og Lot satt ved porten til byen. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot bakken.

    2Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»

    3Men han insisterte sterkt, så de snudde og gikk inn i huset hans. Han laget et gjestebud for dem, og bakte usyret brød, og de spiste.

    4Før de la seg, omringet mennene i byen, nemlig mennene i Sodoma, huset fra alle kanter, både unge og gamle.

    5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»

    6Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren etter seg,

    7og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»

    8Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, ta dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt for dere. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, siden de har kommet under taket av min beskyttelse.»

    9Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.

  • 88%

    11De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.

    12Mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og alle du har i byen, ta dem ut av dette stedet.»

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»

    14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som hadde giftet seg med hans døtre, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han var som en som spøkte i øynene på sine svigersønner.

    15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»

    16Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

    17Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: «Fly for ditt liv, se deg ikke tilbake, og opphold deg ikke på hele slettelandet. Fly til fjellene, for at du ikke skal bli drept.»

    18Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,

  • 76%

    21Så førte han ham inn i sitt hus og ga mat til eslene. De vasket føttene sine, og de spiste og drakk.

    22Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»

    23Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.

    24Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg skal føre dem ut til dere, så ydmyk dem og gjør med dem som dere synes godt, men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så fryktelig.»

    25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. Og de kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og da dagen gryde, lot de henne gå.

    26Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.

    27Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.

  • 7Mennene forfulgte dem langs veien mot Jordan til vadestedene, og straks forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt.

  • 72%

    11De tok alt godset fra Sodoma og Gomorra og alt deres proviant og dro sin vei.

    12De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og hans eiendeler, og reiste bort.

  • 72%

    29Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.

    30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene, sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.

    31Den førstefødte sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter som det er over hele jorden.

  • Jos 2:4-5
    2 vers
    72%

    4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.

    5Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.

  • 70%

    22Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.

    23Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.

    24Så lot Herren det regne svovel og ild fra Herren ned fra himmelen på Sodoma og Gomorra.

  • 15De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.

  • 13Mennene i Sodoma var onde og store syndere mot Herren.

  • 25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.

  • 16Og mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

  • 51Det var et sterkt tårn inne i byen, og alle mennene og kvinnene, alle byens innbyggere, flyktet dit, stengte seg inne og gikk opp på tårnets tak.

  • 22Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.

  • 35De ga også deres far vin å drikke den natten, og den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun stod opp.