1 Mosebok 19:11
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
Then they struck the men who were at the door of the house, both young and old, with blindness so that they could not find the doorway.
De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
Og de Mænd, som vare for Husets Dør, sloge de med Blindhed, baade Liden og Stor, og de søgte med Møie at finde Døren.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
And they struck the men at the door of the house with blindness, both small and great, so that they tired themselves trying to find the door.
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
And they smote{H5221} the men{H582} that were at the door{H6607} of the house{H1004} with blindness,{H5575} both small{H6996} and great,{H1419} so that they wearied{H3811} themselves to find{H4672} the door.{H6607}
And they smote{H5221}{(H8689)} the men{H582} that were at the door{H6607} of the house{H1004} with blindness{H5575}, both small{H6996} and great{H1419}: so that they wearied{H3811}{(H8799)} themselves to find{H4672}{(H8800)} the door{H6607}.
And the men that were at the doore of the house they smote with blyndnesse both small and greate: so that they coude not fynde the doore.
And the men at ye dore of the house were smytte with blyndnesse both small and greate, so that they coude not fynde the dore.
Then they smote the men that were at the doore of the house with blindnes both small and great, so that they were wearie in seeking the doore.
And the men that were at the doore of the house they smoke with blyndenesse both small and great, so that they were weryed in sekyng the doore.
And they smote the men that [were] at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
and the men who `are' at the opening of the house they have smitten with blindness, from small even unto great, and they weary themselves to find the opening.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
But the men who were outside the door they made blind, all of them, small and great, so that they were tired out with looking for the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
Then they struck the men who were at the door of the house, from the youngest to the oldest, with blindness. The men outside wore themselves out trying to find the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På kvelden kom to engler til Sodoma, og Lot satt ved porten til byen. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot bakken.
2 Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»
3 Men han insisterte sterkt, så de snudde og gikk inn i huset hans. Han laget et gjestebud for dem, og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Før de la seg, omringet mennene i byen, nemlig mennene i Sodoma, huset fra alle kanter, både unge og gamle.
5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren etter seg,
7 og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
8 Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, ta dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt for dere. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, siden de har kommet under taket av min beskyttelse.»
9 Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.
10 Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
12 Mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og alle du har i byen, ta dem ut av dette stedet.»
13 For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14 Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som hadde giftet seg med hans døtre, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han var som en som spøkte i øynene på sine svigersønner.
15 Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
16 Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17 Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: «Fly for ditt liv, se deg ikke tilbake, og opphold deg ikke på hele slettelandet. Fly til fjellene, for at du ikke skal bli drept.»
18 Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
21 Så førte han ham inn i sitt hus og ga mat til eslene. De vasket føttene sine, og de spiste og drakk.
22 Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
18 Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. Og de kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og da dagen gryde, lot de henne gå.
26 Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
27 Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.
13 Mennene i Sodoma var onde og store syndere mot Herren.
7 Mennene forfulgte dem langs veien mot Jordan til vadestedene, og straks forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt.
25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.
28 og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet på slettene. Se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.
29 Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
22 Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
23 Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.
24 Så lot Herren det regne svovel og ild fra Herren ned fra himmelen på Sodoma og Gomorra.
25 Han ødela disse byene og hele slettelandet, alle innbyggerne i byene og det som vokste på marken.
11 De tok alt godset fra Sodoma og Gomorra og alt deres proviant og dro sin vei.
12 De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og hans eiendeler, og reiste bort.
31 Den førstefødte sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter som det er over hele jorden.
16 I mørket bryter de inn i hus som de har merket for seg selv på dagtid; de kjenner ikke lyset.
5 Og til de andre sa han i mitt nærvær: Gå etter ham gjennom byen og slå dem. La deres øyne ikke synes synd, og ha ingen medfølelse.
15 De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
20 Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,