1 Mosebok 24:33
Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Og det ble satt mat foran ham for at han skulle spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Og han sa: «Tal.»
Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har på hjertet.» Han sa: «Snakk.»
De satte også maten frem for ham å spise, men han sa: 'Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.' De sa: 'Tal, vær så god.'
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.
Then food was set before him, but he said, "I will not eat until I have said what I need to say." Laban said, "Speak up."
Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»
Og der blev sat Mad for ham, men han sagde: Jeg vil ikke æde, før jeg haver udtalet mine Ord; og han sagde: Tal.
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Det ble satt mat foran ham for å spise, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hva jeg har kommet for. Laban sa: Snakk.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my business." And he said, "Speak on."
Mat ble satt frem for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt dere min ærend.» Han sa: «Tal.»
Så satt han fram mat til ham, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend." Da sa han: "Fortell det.
Det ble satt mat foran ham til å spise, men han sa: Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt min ærend. Og han sa: Snakk.
Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
and there was meate sett before him to eate. But he sayde: I will not eate vntill I haue sayde myne earede: And he sayde saye on.
and set meate before him.Neuertheles he sayde: I wil not eate, tyll I haue fyrst tolde myne earade. They answered: Tell on.
Afterward the meate was set before him: but he saide, I will not eate, vntill I haue saide my message: And he said, Speake on.
And there was set meate before hym to eate: but he sayd, I wyll not eate vntyll I haue sayde myne arande. And he sayd: say on.
And there was set [meat] before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Food was set before him to eat. But he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
and setteth before him to eat; but he saith, `I do not eat till I have spoken my word;' and he saith, `Speak.'
And there was set food before him to eat. But he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And there was set food before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And meat was put before him, but he said, I will not take food till I have made my business clear to you. And they said, Do so.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
When food was served, he said,“I will not eat until I have said what I want to say.”“Tell us,” Laban said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Og han sa: "Kom inn, du velsignede av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass til kamelene."
32Så kom mannen inn i huset, og han løste kamelene og ga dem halm og for, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
54De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, slik at dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
5Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere gå videre, fordi dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Raskt, kna sammen tre mål fint mel og lag brød på herten.
7Og Abraham løp til flokken og hentet en ung, mør og god kalv, og ga den til en ung mann, som skyndte seg å tilberede den.
8Og han tok smør og melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem; og han sto hos dem under treet mens de spiste.
9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Se, i teltet.
12Og han ba: "Herre, min herres Abrahams Gud, la meg i dag lykkes og vis godhet mot min herre Abraham.
27Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
30Da laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
15Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg skal ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.
17For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.
18Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
19Da hun hadde gitt ham drikke, sa hun: "Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke."
31Og han vasket ansiktet, gikk ut, og behersket seg, og sa: Sett frem brødet.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
14Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
42Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,
43her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"
44og hun sier til meg: "Drikk både du, og jeg skal også dra opp for kamelene dine," la det være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.'
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
46Hun skyndte seg, senket krukken og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke.' Så drakk jeg, og hun vannet også kamelene.
23Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre."
6Så satte de seg ned, og de spiste og drakk sammen. Da sa pikenes far til mannen: «Vær så snill og bli her natten over slik at ditt hjerte kan glede seg.»
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
57De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
25Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
21Så førte han ham inn i sitt hus og ga mat til eslene. De vasket føttene sine, og de spiste og drakk.
24Utenom det som de unge mennene har spist, og delen til mennene som dro med meg, Aner, Esjkol og Mamre; la dem få sin del.
25Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og for i overflod, og også rom for å overnatte."
25Og de gjorde gaven klar til Josef kom ved middag, for de hørte at de skulle spise brød der.
7Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
28Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; la meg bare få gå gjennom til fots.