1 Mosebok 43:31

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og han vasket ansiktet, gikk ut, og behersket seg, og sa: Sett frem brødet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 45:1 : 1 Da kunne ikke Josef lenger beherske seg foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle ut herfra! Så var det ingen andre med ham da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.
  • Jes 42:14 : 14 Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.
  • Jer 31:16 : 16 Så sier Herren: Hold tilbake din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for din gjerning skal bli belønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    32Og de serverte ham for seg selv, og dem for seg selv, og egypterne som spiste med ham for seg selv, fordi egypterne ikke kunne spise brød med hebreerne, for det er en styggedom for egypterne.

    33Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.

  • 30Og Josef skyndte seg, for hans hjerte var beveget over sin bror, og han søkte et sted å gråte, og han gikk inn i sitt kammer og gråt der.

  • 76%

    24Og mannen førte mennene inn i Josefs hus og ga dem vann, og de vasket føttene, og han ga deres esler fôr.

    25Og de gjorde gaven klar til Josef kom ved middag, for de hørte at de skulle spise brød der.

  • 75%

    1Da kunne ikke Josef lenger beherske seg foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle ut herfra! Så var det ingen andre med ham da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.

    2Og han gråt høyt, så egypterne og hele Faraos hus hørte det.

  • 74%

    1Og hungersnøden var stor i landet.

    2Og da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa deres far til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.

    3Og Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.

    4Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.

  • 6Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person.

  • 12Og Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars husstand med brød, etter familiens behov.

  • 73%

    15Og mennene tok gaven, og de tok dobbel betaling i sin hånd, og Benjamin; og de reiste seg, dro ned til Egypt, og stilte seg foran Josef.

    16Og da Josef så Benjamin med dem, sa han til husholdersken sin: Ta disse mennene hjem, slakt og gjør klar, for mennene skal spise med meg ved middag.

    17Og mannen gjorde som Josef hadde sagt, og mannen tok mennene med inn i Josefs hus.

  • 55Og da hele Egyptens land led sult, ropte folket til farao for brød; og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; hva han sier dere, gjør.

  • 73%

    6Og Josef var herskeren over landet; det var han som solgte korn til alle folkene der. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

    7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen. Men han var fremmed overfor dem og snakket hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land, for å kjøpe mat.

  • 33Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.

  • 15Han kysset også alle sine brødre og gråt over dem; etter dette talte hans brødre med ham.

  • 71%

    24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Deretter vendte han tilbake til dem, snakket med dem og tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.

    25Josef befalte å fylle deres sekker med korn, og å gi hver mann pengene hans tilbake i sekken, og å gi dem proviant for veien. Slik gjorde han med dem.

  • 71%

    1Og han befalte overhuset sitt, og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i sekkens åpning.

    2Og legg mitt beger, sølvbegeret, i den yngstes sekkens åpning, sammen med hans kornpenger. Og han gjorde som Josef hadde sagt.

  • 23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.

  • 25Og de satte seg ned for å spise brød. Da de løftet sine øyne og så, se, en gruppe ismaelitter kom fra Gilead med sine kameler, som bar krydder, balsam og myrra, på vei for å føre det til Egypt.

  • 14Da sendte farao bud etter Josef, og de førte ham raskt ut av fangehullet; han barberte seg, skiftet klær, og kom inn til farao.

  • 17Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Gjør dette; last deres dyr og dra til Kana'ans land.

  • 4Da sa Josef til sine brødre: Kom nærmere til meg, jeg ber dere! Og de kom nær. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

  • 31Josef sa til sine brødre og til hele hans fars hus: «Jeg skal dra opp for å fortelle farao og si til ham: «Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.

  • 16Dessuten kalte han fram en hungersnød over landet; han brøt hele brødstaven.

  • 23Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.

  • 25Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.

  • 33Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.

  • 8Og han tok smør og melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem; og han sto hos dem under treet mens de spiste.

  • 30Da laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.