1 Mosebok 27:25
Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg. Og han satte det fram for ham, og han spiste. Og han brakte ham vin, og han drakk.
Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, så jeg kan spise av min sønns viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det nær til ham, og han spiste; og han brakte ham vin, og han drakk.
Deretter sa Isak: Bring meg maten, så jeg kan spise av min sønns vilt og velsigne deg. Jakob brakte maten til ham, og han spiste, og han brakte ham vin, og han drakk.
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.' Så han brakte det til ham, og han spiste, og han brakte vin til ham, og han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
Then Isaac said, 'Bring it to me so I may eat my son’s game and bless you.' So Jacob brought it to him, and he ate; and he brought him wine, and he drank.
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
Da sagde han: Bring mig (det) hid, og lad mig æde af min Søns Vildt, at min Sjæl skal velsigne dig; saa bragte han ham det, og han aad, og han bragte ham Viin, og han drak.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, so that my soul may bless you. And he brought it near to him, and he ate: and he brought him wine, and he drank.
Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
Så sa han: 'Gi meg det, så jeg kan spise av fangsten min sønn har brakt, så jeg kan velsigne deg.' Han brakte det til ham, og han spiste. Han ga ham også vin, og han drakk.
Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
Than sayde he: brynge me and let me eate of my sonnes venyson that my soule maye blesse the. And he broughte him and he ate. And he broughte him wyne also and he dranke.
Then sayde he: Bringe me here then to eate of thy venyson my sonne, that my soule maye blesse the. Then he brought it him, and he ate: and he brought him wyne also, and he dranke.
Then said he, Bring it me hither, and I will eate of my sonnes venison, that my soule may blesse thee; he brought it to him, and he ate: also he brought him wine, and he dranke.
Then sayde he: Bryng me, & let me eate of my sonnes venison, that my soule may blesse thee. And he brought hym, and he ate: and he brought hym wine also, and he dranke.
And he said, Bring [it] near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought [it] near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
He said, "Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless you." He brought it near to him, and he ate. He brought him wine, and he drank.
And he saith, `Bring nigh to me, and I do eat of my son's provision, so that my soul doth bless thee;' and he bringeth nigh to him, and he eateth; and he bringeth to him wine, and he drinketh.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat. And he brought him wine, and he drank.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
And he said, Put it before me and I will take of my son's meat, so that I may give you a blessing. And he put it before him and he took it; and he gave him wine, and he had a drink.
He said, "Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless you." He brought it near to him, and he ate. He brought him wine, and he drank.
Isaac said,“Bring some of the wild game for me to eat, my son. Then I will bless you.” So Jacob brought it to him, and he ate it. He also brought him wine, and Isaac drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
31Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
17Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs, sin sønns, hånd.
18Han gikk deretter inn til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.
21Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
4Lag deretter en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.
6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,
7Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
9Gå nå til flokken, og hent meg derfra to gode kje fra geitene, så vil jeg lage dem til en velsmakende rett for din far, slik han elsker.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
24Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
26Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
27Han kom nær og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et felt som Herren har velsignet.
36Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
14Og han gikk, hentet dem og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far elsket.
1Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
28Isak elsket Esau fordi han spiste av viltet hans, men Rebekka elsket Jakob.
29Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.
30Esau sa til Jakob: La meg få sluke litt av det røde, det røde der, for jeg er trøtt. Derfor ble hans navn kalt Edom.
11Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
34Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.