1 Mosebok 30:42
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
But if the animals were weak, he would not place the branches there. So the weaker animals went to Laban, and the stronger ones to Jacob.
Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronr Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
But when the cattle were feeble, he did not put them in. Thus, the feebler were Laban's and the stronger Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
but when the flock{H6629} were feeble,{H5848} he put them not in:{H7760} so the feebler{H5848} were Laban's,{H3837} and the stronger{H7194} Jacob's.{H3290}
But when the cattle{H6629} were feeble{H5848}{(H8687)}, he put them not in{H7760}{(H8799)}: so the feebler{H5848}{(H8803)} were Laban's{H3837}, and the stronger{H7194}{(H8803)} Jacob's{H3290}.
But in the latter buckynge tyme he put them not there: so the last brode was Labas and the first Iacobs.
But in the latter buckynge tyme he layed them not in. So the later were Labans, but the firstlinges were Iacobs.
But when the sheepe were feeble, hee put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iaakobs.
But when the cattell were feeble, he put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iacobs.
But when the cattle were feeble, he put [them] not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
and when the flock is feeble, he doth not set `them'; and the feeble ones have been Laban's, and the strong ones Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But if the animals were weaker, he did not set the branches there. So the weaker animals ended up belonging to Laban and the stronger animals to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
31 Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
32 Jeg vil gå igjennom hele flokken din i dag og skille ut hver flekkete og spettet sau og geit, og hver brun blant lammene, og de flekkete og spettete blant geitene, og de skal være min lønn.
33 Min rettferdighet skal svare for meg i fremtiden når du kommer for å sjekke min lønn: Hvis det finnes noen blant geitene og lammene som ikke er flekkete og spettet, da skal det regnes som stjålet fra meg."
34 Laban sa: "Se, det er som du sier."
35 Samme dag fjernet han de stripete og flekkete geitebukkene, alle de flekkete og spettete geitene, alt som hadde noe hvitt, og alle de brune blant lammene, og ga dem i hendene til sine sønner.
36 Han skilte en tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, mens Jakob passet resten av Labans flokk.
37 Jakob tok seg stenger av friskt poppeltre, hassel og kastanje, og skar striper i dem, for å få det hvite på dem til å skinne frem.
38 Han la stengene han hadde skåret foran flokkene i vanningsrennene, i trauene der flokkene kom for å drikke, at de skulle bli befruktet når de kom for å drikke.
39 Flokkene ble befruktet foran stengene og fødte stripete, flekkete og spettete ungdyr.
40 Jakob skilte lammene og satte dem mot de stripete og alle de brune i Labans flokk. Han satte sin egen flokk for seg selv uten å la dem blande seg med Labans flokk.
41 Hver gang de sterkere dyrene parret seg, la Jakob stengene foran øynene på flokken i renner, så de ble påvirket av stengene.
43 Mannen ble meget rik, og han fikk mye buskap, tjenestepiker og tjenere, kameler og esler.
12 Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
8 Om han sa slik: De flekkete skal være din lønn; så bar alle buskapene flekkete; og om han sa slik: De stripete skal være din lønn; så bar alle buskapene stripete.
9 Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
10 Og det skjedde da buskapen ble drektig at jeg løftet mine øyne, og så i en drøm, og se, værerne som hoppet på buskapen var stripete, flekkete og spraglete.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
43 Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
4 Og Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken til sin flokk,
14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,
15 tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue hunnesler og ti foler.
16 Og han overga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og legg avstand mellom hver flokk.
32 Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene; men han fant dem ikke. Så dro han ut av Leas telt og gikk inn i Rakels telt.
7 For deres eiendeler var for store til at de kunne bo sammen; og landet hvor de var fremmede kunne ikke forsørge dem på grunn av deres buskap.
18 Og han tok med seg all sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, de buskapene han hadde anskaffet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
25 Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.
9 Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.
10 Da Jakob så Rakel, Labans datter, sin mors bror, og Labans sauer, nærmet Jakob seg og rullet steinen bort fra brønnens åpning og vannet Labans flokk, sin mors bror.
13 Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at flokkene og buskapen er med unge. Hvis de drives for hardt én dag, vil alle dyrene dø.
1 Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.
2 Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
26 Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
16 Og Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngre het Rakel.
6 Jakob sa til dem: "Står det bra til med ham?" De svarte: "Det står bra til, og se, Rakel, hans datter, kommer med sauene."