1 Mosebok 33:13
Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at flokkene og buskapen er med unge. Hvis de drives for hardt én dag, vil alle dyrene dø.
Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at flokkene og buskapen er med unge. Hvis de drives for hardt én dag, vil alle dyrene dø.
Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfe og storfe med unger er hos meg. Dersom en driver dem for hardt én dag, vil hele flokken dø.
Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.
Men han sa til ham: Min herre vet at barna er svake, og at jeg har småfe og storfe som gir die. Dersom de blir drevet for hardt bare én dag, vil hele flokken dø.
Men Jakob svarte: «Min herre vet at barna er små, og jeg må passe på dyrene som gir melk og kveget. Hvis de drives for hardt én dag, kan hele flokken dø.»
Han sa til ham: Min herre vet at barna er sårbare, og dyrene med unge er med meg; dersom folk skulle presse dem for mye, vil alle dyrene dø.
Men Jakob sa: Min herre vet at barna er svake, og jeg har dyrene og kyrne som er med kalv. Presser vi dem for hardt én dag, vil all buskapen dø.
Men Jakob svarte: 'Herre, du vet at barna er små, og at jeg har ansvar for saue- og jordbrukdyrene. Hvis de drives for hardt en dag, vil hele flokken dø.'
Jacob sa til ham: Min herre vet at barna er ømtålige, og saueflokkene og buskapen har unge med seg. Hvis de driver dem for hardt en dag, vil alle flokkene dø.
Han sa til ham: «Min herre vet at barna er sarte, og at flokkene og besetningene med unge er hos meg. Om de skulle bli kjørt hardt på ett døgn, vil hele flokken omkomme.»
Jacob sa til ham: Min herre vet at barna er ømtålige, og saueflokkene og buskapen har unge med seg. Hvis de driver dem for hardt en dag, vil alle flokkene dø.
Men Jakob svarte ham: "Min Herre vet at barna er svake, og flokken og buskapen som dier er på meg, om de drives hardt én dag, vil hele flokken dø.
But Jacob replied, 'My lord knows that the children are tender, and the flocks and herds that are nursing are my responsibility. If they are driven hard even for one day, all the flocks will die.'
Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet die og må drives langsomt; om man driver dem for hardt en dag, vil hele hjorden dø.
Og han sagde til ham: Min Herre veed, at Børnene ere svage, og der er Qvæg og nybære Køer med mig; og dreve de dem een Dag (formeget), da døde alt Qvæget.
And he said unto him, My lord knoweth that the children are tender, and the flocks and herds with young are with me: and if men should overdrive them one day, all the flock will die.
Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er svake, og jeg har med meg flokker og buskap med unger. Hvis de drives hardt en dag, vil hele flokken dø.
And he said to him, My lord knows that the children are tender, and the flocks and herds with young are with me; and if men should overdrive them one day, all the flock will die.
Jakob svarte: "Min herre vet at barna er sarte, og at flokkene og buskapen med meg har unger. Om de drives for hardt en dag, vil hele flokken dø.
Men Jakob svarte: 'Min herre vet at barna er små, og jeg har omsorg for sauene og buskapen. Hvis vi driver dem for hardt én dag, vil hele flokken dø.
Men Jakob sa til ham, Min herre vet at barna er svake, og jeg har omsorg for buskapen og dyrene som har unger. Hvis de drives hardt en dag, vil hele flokken dø.
Men Jacob sa: Min herre kan se at barna er små, og det er unge dyr blant buskapen og hjordene mine; en dag med for hardt driv vil ødelegge hele flokken.
And he sayde vnto him: my LORde knoweth that I haue tendre childern ewes and kyne with yonge vnder myne hande which yf men shulde ouerdryue but euen one daye the hole flocke wolde dye.
But he sayde vnto him: My lorde, thou knowest that I haue tender children by me, and small and greate catell also, which are yet but yonge: yf they shulde be dryue ouer in one daye, the whole flocke wolde dye.
Then he answered him, My lord knoweth, that the children are tender, & the ewes & kine with yong vnder mine hande: and if they should ouerdriue them one day, all the flocke would die.
Iacob aunswered him: my lord, thou knowest that the chyldren are tender, and the small and great cattell with young vnder my handes, which if men should ouerdryue but euen one day, all the flocke wyll dye.
And he said unto him, My lord knoweth that the children [are] tender, and the flocks and herds with young [are] with me: and if men should overdrive them one day, all the flock will die.
Jacob said to him, "My lord knows that the children are tender, and that the flocks and herds with me have their young, and if they overdrive them one day, all the flocks will die.
And he saith unto him, `My lord knoweth that the children `are' tender, and the suckling flock and the herd `are' with me; when they have beaten them one day, then hath all the flock died.
And he said unto him, My lord knoweth that the children are tender, and that the flocks and herds with me have their young: and if they overdrive them one day, all the flocks will die.
And he said unto him, My lord knoweth that the children are tender, and that the flocks and herds with me have their young: and if they overdrive them one day, all the flocks will die.
But Jacob said, My lord may see that the children are only small, and there are young ones in my flocks and herds: one day's over-driving will be the destruction of all the flock.
Jacob said to him, "My lord knows that the children are tender, and that the flocks and herds with me have their young, and if they overdrive them one day, all the flocks will die.
But Jacob said to him,“My lord knows that the children are young, and that I have to look after the sheep and cattle that are nursing their young. If they are driven too hard for even a single day, all the animals will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14La nå, min herre, gå foran sin tjener; jeg vil bevege meg sakte, i takt med flokkene og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.
15Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
12Esau sa: La oss dra videre og reise, og jeg vil gå foran deg.
29Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
15tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue hunnesler og ti foler.
16Og han overga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og legg avstand mellom hver flokk.
17Og han befalte den som gikk først, og sa: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg?
18Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han er bak oss.
19Og slik ga han befaling til den andre, og den tredje, og alle som fulgte flokkene, og sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20Og si dere også: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han godta meg.
8Esau spurte: Hva skal du med alle disse flokkene jeg møtte? Jakob svarte: For å finne velvilje i din øynes, min herre.
29Hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer ham en ulykke, vil dere bringe mine grå hår ned i sorg til graven.
30Nå derfor, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss; da hans liv er knyttet opp i guttens liv;
31Det vil skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø: og dine tjenere skal bringe din tjener, vår fars, grå hår ned med sorg til graven.
32For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.
33Nå derfor, jeg ber deg, la din tjener bli i stedet for gutten som min herres slave; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for dersom han forlater sin far, vil hans far dø.
6Jakob sa til dem: "Står det bra til med ham?" De svarte: "Det står bra til, og se, Rakel, hans datter, kommer med sauene."
7Han sa: "Se, det er ennå høylys dag, det er ikke tid for å samle husdyrene. Vann sauene og dra av sted for å fø dem."
8Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."
5Og jeg har okser og esler, flokker, tjenere og tjenestepiker; og jeg sender dette for å kunngjøre det for min herre, så jeg kan finne nåde for dine øyne.
42Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
8Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
32Disse mennene er gjetere, for de har holdt husdyr, og de har tatt med seg småfeet, buskapen og alt de eier.»
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mor, og hans far elsker ham.
38Disse tjue årene har jeg vært hos deg; dine hunner og dine geiter har ikke mistet sine unger, og værere fra din flokk har jeg ikke spist.
5Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, og spurte: Hvem er disse med deg? Jakob svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke hender ham på veien dere går, da vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til graven.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
33Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.
26Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer.
16Han sa: Jeg leter etter mine brødre; si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter flokken.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå, for du vet hvordan jeg har arbeidet for deg."
8og sa: Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren som er igjen, unnslippe.
9Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
16De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger her for vår buskap og byer for våre små barn,
27Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
14Og Gud Den Allmektige gi dere nåde for mannen, slik at han kan sende bort deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg er berøvet for mine barn, så er jeg det.
10Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, som jeg vil la dere gå, og deres småbarn, men pass på, for noe ondt ligger foran dere.
14Og han sa til ham: Gå, jeg ber deg, se etter hvordan det står til med dine brødre, og med flokken; og bring meg ord om det. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
29Det er i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i går, og sa: Pass deg, at du ikke taler til Jakob, verken godt eller ondt.