1 Mosebok 29:26
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
Og Laban sa: Det er ikke skikk på vårt sted å gi den yngre bort før den førstefødte.
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
Laban replied, 'It is not our custom here to give the younger daughter before the older one.'
Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younr before the firstborn.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
And Laban said, It must not be done so in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
Laban answered: it is not the maner of this place to marke the yongest before the eldest.
Laban answered: It is not the maner in oure countre, to mary the yongest before the eldest.
And Laban answered, It is not the maner of this place, to giue the yonger before the elder.
Laban aunswered: It is not the maner of this place, to marry ye younger before the first borne.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the first born.
And Laban saith, `It is not done so in our place, to give the younger before the first-born;
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
“It is not our custom here,” Laban replied,“to give the younger daughter in marriage before the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
16Og Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngre het Rakel.
17Lea hadde øyne som manglet glans, men Rakel var vakker av form og ansikt.
18Jakob elsket Rakel, og han sa: "Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngre datter."
19Laban svarte: "Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg."
27Fullfør bryllupsuken med henne, så skal vi gi deg den andre også, for den tjenesten du skal tjene meg i syv nye år."
28Jakob gjorde slik, og fullførte hennes uke; så ga Laban ham sin datter Rakel til kone også.
29Laban ga også sin datter Rakel sin tjenestekvinne Bilha til hennes tjenestepike.
24Laban ga sin datter Lea sin tjenestekvinne Zilpa som hennes tjenestepike.
25Men om morgenen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: "Hva er dette du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du bedratt meg?"
34Laban sa: "Se, det er som du sier."
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?
27Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Han sa: "Fortell meg din lønn, og jeg vil gi den."
21Jakob sa til Laban: "Gi meg min kone, for mine dager er fulle, så jeg kan gå til henne."
22Da samlet Laban alle mennene i stedet og laget en fest.
1Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.
2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt sted og min hjemstavn."
32Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene; men han fant dem ikke. Så dro han ut av Leas telt og gikk inn i Rakels telt.
26Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre, som fanger tatt med sverd?
43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
42Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
16da skal han, når han fordeler det han eier mellom sine sønner, ikke la sønnen til den elskede få fortrinnsrett over sønnen til den hatete, som er førstefødt.
1Og Isak kalte Jakob til seg, velsignet ham, og påla ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone fra Kanaans døtre.
31Og de sa: Skal han behandle vår søster som en hore?
35Og hun sa til sin far: La det ikke vekke harme hos min herre at jeg ikke kan reise meg for deg; for den tid kvinner har er over meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.