1 Mosebok 30:34
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Og Laban sa: Vel, la det bli som du sier!
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»
Laban sa: La det bli som du har sagt!
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban said, 'Very well, let it be as you have said.'
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: La det bli som du har sagt.
Laban said, "Behold, I would it might be according to your word."
Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Og Laban sa: La det være som du sier.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Than sayde Laban: loo I am contete that it be acordinge as thou hast sayde.
Then sayde Laban: Beholde, let it be so as thou hast sayde.
Then Laban sayde, Goe to, woulde God it might be according to thy saying.
And Laban sayde: go to, would God it myght be accordyng to thy saying.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban said, "Behold, I desire it to be according to your word."
And Laban saith, `Lo, O that it were according to thy word;'
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Let it be as you say.
Laban said, "Behold, let it be according to your word."
“Agreed!” said Laban,“It will be as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt sted og min hjemstavn."
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå, for du vet hvordan jeg har arbeidet for deg."
27Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Han sa: "Fortell meg din lønn, og jeg vil gi den."
29Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
32Jeg vil gå igjennom hele flokken din i dag og skille ut hver flekkete og spettet sau og geit, og hver brun blant lammene, og de flekkete og spettete blant geitene, og de skal være min lønn.
33Min rettferdighet skal svare for meg i fremtiden når du kommer for å sjekke min lønn: Hvis det finnes noen blant geitene og lammene som ikke er flekkete og spettet, da skal det regnes som stjålet fra meg."
35Samme dag fjernet han de stripete og flekkete geitebukkene, alle de flekkete og spettete geitene, alt som hadde noe hvitt, og alle de brune blant lammene, og ga dem i hendene til sine sønner.
36Han skilte en tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, mens Jakob passet resten av Labans flokk.
12Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
8Om han sa slik: De flekkete skal være din lønn; så bar alle buskapene flekkete; og om han sa slik: De stripete skal være din lønn; så bar alle buskapene stripete.
9Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
10Og det skjedde da buskapen ble drektig at jeg løftet mine øyne, og så i en drøm, og se, værerne som hoppet på buskapen var stripete, flekkete og spraglete.
39Flokkene ble befruktet foran stengene og fødte stripete, flekkete og spettete ungdyr.
40Jakob skilte lammene og satte dem mot de stripete og alle de brune i Labans flokk. Han satte sin egen flokk for seg selv uten å la dem blande seg med Labans flokk.
41Hver gang de sterkere dyrene parret seg, la Jakob stengene foran øynene på flokken i renner, så de ble påvirket av stengene.
42Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
44Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
19Laban svarte: "Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg."
1Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.
2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
14Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
26Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
51Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen, og se denne bautasteinen som jeg har satt mellom meg og deg;
36Da ble Jakob vred og kjeftet på Laban: og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er mitt lovbrudd? Hva er min synd, som du har forfulgt meg slik for?
37Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
30Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre."
50Da svarte Laban og Betuel og sa: "Denne saken kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, hverken dårlig eller godt.
48Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gilead,
33Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene; men han fant dem ikke. Så dro han ut av Leas telt og gikk inn i Rakels telt.
24Og Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: Pass deg at du ikke taler noe til Jakob, verken godt eller ondt.
21Jakob sa til Laban: "Gi meg min kone, for mine dager er fulle, så jeg kan gå til henne."