1 Mosebok 31:51
Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen, og se denne bautasteinen som jeg har satt mellom meg og deg;
Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen, og se denne bautasteinen som jeg har satt mellom meg og deg;
Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.
Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."
Og Laban sa til Jakob: Se på denne haugen, og se på dette minnesmerket, som jeg har reist mellom meg og deg;
Laban sa til Jakob: «Se denne haug, og se dette minnesmerke som jeg har reist mellom oss.
Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom meg og deg.
Og Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg;'
Laban sa videre til Jacob: «Se denne haugen og se denne søylen som jeg har satt mellom deg og meg;
Og Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg;'
Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne minnesteinen som jeg har reist mellom deg og meg.
Laban also said to Jacob, 'Here is the heap, and here is the pillar I have set up between you and me.
Laban sa også til Jakob: 'Se denne røysen og denne støtte som jeg har satt mellom meg og deg.'
Og Laban sagde til Jakob: See, denne Hob, og see, det Kjendemærke, som jeg haver opreist imellem mig og imellem dig,
And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold this pillar, which I have cast betwixt me and thee;
Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold this pillar, which I have set between me and you;
Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og se støtten som jeg har satt mellom meg og deg.
Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
Og Laban sa til Jakob: Se denne haug, og se steinen som jeg har reist mellom meg og deg.
Og Laban sa: Se denne stein og denne minnestein som jeg har satt mellom oss,
And Laban sayde moreouer to Iacob: beholde this heape and this marke which I haue sett here betwyxte me and the:
And Laban sayde morouer vnto Iacob: Beholde, this is the heape, and this is the marckstone that I haue set vp betwixte me and the:
Moreouer Laban sayd to Iaakob, Beholde this heape, and behold the pillar, which I haue set betweene me and thee,
And Laban sayde moreouer to Iacob: beholde this heape, and this stone set vp on ende, whiche I haue layde betwixt me and thee,
And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold [this] pillar, which I have cast betwixt me and thee;
Laban said to Jacob, "See this heap, and see the pillar, which I have set between me and you.
And Laban saith to Jacob, `Lo, this heap, and lo, the standing pillar which I have cast between me and thee;
And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold the pillar, which I have set betwixt me and thee.
And Laban said to Jacob, Behold this heap, and behold the pillar, which I have set betwixt me and thee.
And Laban said, See these stones and this pillar which I have put between you and me;
Laban said to Jacob, "See this heap, and see the pillar, which I have set between me and you.
“Here is this pile of stones and this pillar I have set up between me and you,” Laban said to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.
53Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
44Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
45Og Jakob tok en stein og satte den opp som en bautastein.
46Og Jakob sa til sine brødre: Samle steiner; og de tok steiner og laget en haug, og de spiste der ved haugen.
47Og Laban kalte det Jegar-Sahadutha, men Jakob kalte det Gilead.
48Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gilead,
49Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.
50Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, se, Gud er vitnet mellom meg og deg.
1Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.
2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.
4Og Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken til sin flokk,
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
25Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.
26Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre, som fanger tatt med sverd?
36Da ble Jakob vred og kjeftet på Laban: og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er mitt lovbrudd? Hva er min synd, som du har forfulgt meg slik for?
37Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: Jakob. Og jeg sa, Her er jeg.
12Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.
30Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
32Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene; men han fant dem ikke. Så dro han ut av Leas telt og gikk inn i Rakels telt.
19Laban svarte: "Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg."
34Laban sa: "Se, det er som du sier."
36Han skilte en tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, mens Jakob passet resten av Labans flokk.
14Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
20Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.
14Jakob reiste en minnestein på stedet hvor han hadde talt med Gud, en stein, og han helte ut et drikkeoffer på den og helte olje over den.
27Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Han sa: "Fortell meg din lønn, og jeg vil gi den."
40Jakob skilte lammene og satte dem mot de stripete og alle de brune i Labans flokk. Han satte sin egen flokk for seg selv uten å la dem blande seg med Labans flokk.
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.