1 Mosebok 29:14
Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt ben og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.
Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
Then Laban said to him, 'Surely you are my own flesh and blood.' Jacob stayed with him for a month.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
Da sagde Laban til ham: Sandeligen, du er mit Been og mit Kjød; og han blev hos ham en Maaneds Tid.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod! Og han ble hos ham i en måned.
And Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. And he stayed with him for a month.
Laban sa til ham: "Du er jo virkelig av mitt kjøtt og bein." Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: 'Du er virkelig mitt kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en hel måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
And the Laba sayde: well thou art my bone and my flesh. Abyde with me the space of a moneth.
The sayde Laban vnto him: Wel, thou art my bone and my flesh. Abyde with me a moneth longe.
To whome Laban sayd, Well, thou art my bone and my flesh; he abode with him the space of a moneth.
To whom Laban sayde: Well, thou art my bone & my fleshe. And he abode with hym the space of a moneth.
And Laban said to him, Surely thou [art] my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. He lived with him for a month.
and Laban saith to him, `Only my bone and my flesh `art' thou;' and he dwelleth with him a month of days.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Truly, you are my bone and my flesh. And he kept Jacob with him for the space of a month.
Laban said to him, "Surely you are my bone and my flesh." He lived with him for a month.
Then Laban said to him,“You are indeed my own flesh and blood.” So Jacob stayed with him for a month.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Jakob så Rakel, Labans datter, sin mors bror, og Labans sauer, nærmet Jakob seg og rullet steinen bort fra brønnens åpning og vannet Labans flokk, sin mors bror.
11Jakob kysset Rakel, løftet sin stemme og gråt.
12Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, og Rebekkas sønn; og hun løp og fortalte hennes far.
13Da Laban hørte nyhetene om Jakob, sin søsters sønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og førte ham til sitt hus, og Jakob fortalte Laban alt som hadde skjedd.
15Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
16Og Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngre het Rakel.
19Laban svarte: "Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg."
20Jakob tjente derfor syv år for Rakel, og de syntes som noen få dager i hans øyne på grunn av den kjærligheten han hadde for henne.
21Jakob sa til Laban: "Gi meg min kone, for mine dager er fulle, så jeg kan gå til henne."
22Da samlet Laban alle mennene i stedet og laget en fest.
27Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Han sa: "Fortell meg din lønn, og jeg vil gi den."
29Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
25Men om morgenen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: "Hva er dette du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du bedratt meg?"
26Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
27Fullfør bryllupsuken med henne, så skal vi gi deg den andre også, for den tjenesten du skal tjene meg i syv nye år."
28Jakob gjorde slik, og fullførte hennes uke; så ga Laban ham sin datter Rakel til kone også.
25Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.
26Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre, som fanger tatt med sverd?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
44Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
34Laban sa: "Se, det er som du sier."
36Han skilte en tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, mens Jakob passet resten av Labans flokk.
2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.
5Han spurte dem: "Kjenner dere Laban, Nahors sønn?" Og de sa: "Ja, vi kjenner ham."
36Da ble Jakob vred og kjeftet på Laban: og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er mitt lovbrudd? Hva er min synd, som du har forfulgt meg slik for?
44og bli hos ham noen få dager, til din brors vrede vender seg bort;
51Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen, og se denne bautasteinen som jeg har satt mellom meg og deg;
30Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
30Han gikk også inn til Rakel, og elsket Rakel mer enn Lea, og tjente hos Laban i ytterligere syv år.