1 Mosebok 46:19

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Rakel, Jakobs hustru, fikk Joseph og Benjamin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 44:27 : 27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner:
  • 1 Mos 47:1-9 : 1 Da gikk Josef og meldte til farao og sa: Min far og mine brødre, med sine sauer, storfe og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan. De er nå i landet Goshen. 2 Han tok noen av sine brødre, fem i tallet, og presenterte dem for farao. 3 Farao spurte hans brødre: Hva er deres yrke? De svarte: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre. 4 De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen. 5 Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg. 6 Hele Egyptens land står til din disposisjon. I det beste av landet, la din far og dine brødre bo. La dem bosette seg i landet Goshen. Om du kjenner noen dyktige menn blant dem, så sett dem til å ha ansvar for husdyrene mine. 7 Josef brakte sin far Jakob inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao. 8 Farao spurte Jakob: Hvor mange år er du? 9 Jakob svarte farao: Mine vandringsår er hundre og tretti. Få og vanskelige har mine leveår vært, og de har ikke nådd opp til leveårene til mine fedre i deres vandringer. 10 Jakob velsignet farao og gikk ut fra ham. 11 Josef ga sin far og sine brødre eiendom i Egypt, den beste delen av landet, i området Ramses, som farao hadde befalt. 12 Og Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars husstand med brød, etter familiens behov. 13 Det var ingen brød i hele landet, for hungersnøden var veldig alvorlig. Både Egyptens land og Kanaans land ble utmattet av hungersnøden. 14 Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan fra kornet de kjøpte, og han brakte pengene inn i faraos hus. 15 Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran dine øyne? For pengene er brukt opp. 16 Josef sa: Gi meg husdyrene deres, så skal jeg gi dere mat i bytte mot husdyrene deres, siden pengene er slutt. 17 De brakte husdyrene sine til Josef, og han ga dem brød i bytte mot hestene, buskapen, storfeet og eslene. Han forsørget dem med brød for all deres buskap det året. 18 Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår. 19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vi kan bli faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde. 20 Så kjøpte Josef hele Egyptens land for farao, for egypterne solgte hver mann sin mark fordi hungersnøden presset dem hardt. Slik ble landet faraos eiendom. 21 Han flyttet folket til byene fra den ene enden av Egypts grense til den andre. 22 Kun prestenes land kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast tilmålt del fra farao, og spiste av den porsjonen farao ga dem. Derfor solgte de ikke landet sitt. 23 Josef sa til folket: Se, jeg har i dag kjøpt dere og deres land for farao. Her har dere såkorn, og dere skal så marken. 24 Fra avlingen skal dere gi en femtedel til farao. De andre fire delene skal være deres egne til såkorn i marken, og til føde for dere og deres husholdninger, og til mat for barna deres. 25 De svarte: Du har reddet livet vårt. La oss finne nåde for min herres øyne, så vil vi bli faraos tjenere. 26 Josef gjorde det til en lov over Egyptens land som gjelder til denne dag, at farao skulle ha en femtedel, unntatt prestenes land, som ikke ble faraos. 27 Israel bodde i Egyptens land, i området Goshen. De etablerte seg der, ble tallrike og vokste seg svært sterke. 28 Jakob levde sytten år i Egypt, så hele Jakobs levetid ble hundre og førtisju år. 29 Da tiden nærmet seg for Israel at han skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da din hånd under min hofte, og vis meg godhet og trofasthet: Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt. 30 Men la meg hvile med mine fedre, bær meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted. Og Josef sa: Jeg vil gjøre slik du har sagt. 31 Da sa Israel: Sverg til meg! Og han sverget til ham. Og Israel bøyde seg ned ved sengens hode.
  • 1 Mos 49:22-27 : 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde, hvis grener løper over muren. 23 Bueskyttere har bittert angrepet ham, og skjøt og hatet ham, 24 Men hans bue forble sterk, og armene på hans hender ble styrket av Jakobs mektige Gud; fra ham er Israels hyrde, steinen. 25 Selv av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, velsignelser av dypet som ligger under, velsignelser av brystene og av livmoren. 26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser til det ytterste grense for de evige høyder: de skal være over hodet til Josef, og over kronen av hodet til ham som var adskilt fra sine brødre. 27 Benjamin skal rivende som en ulv: om morgenen skal han ete byttet, og om kvelden skal han dele byttet.
  • 1 Mos 50:1-9 : 1 Og Josef falt ned over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham. 2 Josef ga sine tjenere, legene, befaling om å balsamere faren, og legene balsamerte Israel. 3 Førti dager gikk med til dette, for det tar så lang tid å balsamere. Egypterne sørget over ham i sytti dager. 4 Da dagene for hans sorg var forbi, talte Josef til faraos hus og sa: "Om jeg har funnet nåde for deres øyne, vennligst tal til farao for meg og si: 5 Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake." 6 Farao svarte: "Gå opp og begrav din far, slik han fikk deg til å sverge." 7 Josef dro opp for å begrave sin far. Med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egyptens land, 8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Kun deres små barn, deres buskap og deres flokker lot de bli igjen i landet Goshen. 9 Både vogner og ryttere dro opp sammen med ham; det var en meget stor skare. 10 De kom til treskeplassen Atad, som er bortenfor Jordan, og der sørget de med en meget stor og alvorlig klage; han holdt sorg for sin far i syv dager. 11 Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan. 12 Slik gjorde hans sønner med ham som han hadde befalt dem. 13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og gravla ham i hulefeltet i Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt med marken som en gravplass av hetitten Efron, foran Mamre. 14 Josef vendte tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravet sin far.
  • 2 Mos 1:3 : 3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
  • 2 Mos 1:5 : 5 Alle de som kom fra Jakobs lend var sytti sjeler; Josef var allerede i Egypt.
  • 4 Mos 1:36-37 : 36 Av Benjamins barn, etter deres generasjoner, etter deres familier, ved fedrenes hus, etter tallet på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig; 37 De som var talte av dem, av Benjamins stamme, var trettifem tusen fire hundre.
  • 4 Mos 26:38-41 : 38 Benjamins sønner etter deres slekter: av Bela, belaittenes slekt; av Ashbel, ashbelittenes slekt; av Ahiram, ahiramittenes slekt; 39 av Shufam, shufamittenes slekt; av Hufam, huphamittenes slekt. 40 Og Belas sønner var Ard og Naaman: av Ard, ardittenes slekt; av Naaman, naamittenes slekt. 41 Dette er Benjamins sønner etter deres slekter, og de talte var 45 600.
  • 5 Mos 33:12-17 : 12 Om Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt ved Ham; Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre. 13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land, med himmelens dyrebare gaver, med dugg, og med dypet som hviler nedenunder. 14 Og med solens dyrebare frukter, og med månens herligheter. 15 Og med de eldgamle fjellenes ypperste, og med de evige høydenes skatter. 16 Og med jordens og dens fyldes goder, og fra den som bodde i tornebusken; la velsignelsen komme over Josefs hode, på hodet av ham som ble utvalgt blant sine brødre. 17 Hans prakt er som den førstefødte av sin okse, og hans horn er som enhjørningens horn; med dem skal han støte folkeslag sammen til jordens ender; de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.
  • 1 Krøn 2:2 : 2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.
  • 1 Mos 29:18 : 18 Jakob elsket Rakel, og han sa: "Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngre datter."
  • 1 Mos 30:24 : 24 Hun kalte ham Josef og sa: "Herren skal gi meg en annen sønn."
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig. 17 Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn." 18 Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 35:24 : 24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:1-9 : 1 Og Jakob bodde i landet hvor hans far hadde vært en fremmed, i landet Kanaan. 2 Dette er historien om Jakobs etterkommere. Josef, da han var sytten år gammel, gjette saueflokken sammen med sine brødre; gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef rapporterte deres dårlige gjerninger til sin far. 3 Nå elsket Israel Josef mer enn alle sine barn, fordi han var sønn av hans alderdom, og han laget en kappe av mange farger til ham. 4 Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham. 5 Og Josef drømte en drøm. Da han fortalte den til sine brødre, hatet de ham enda mer. 6 Og han sa til dem: Hør, jeg ber dere, denne drømmen som jeg har drømt. 7 Se, vi bandt kornbånd på marken, og se, mitt kornbånd reiste seg og sto opprett; og se, deres kornbånd sto rundt og bøyde seg ned for mitt kornbånd. 8 Da sa hans brødre til ham: Skal du virkelig herske over oss? Eller skal du ha makt over oss? Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord. 9 Og han drømte enda en drøm, og fortalte den til sine brødre, og sa: Se, jeg har hatt enda en drøm; og se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. 10 Og han fortalte det til sin far og til sine brødre; og hans far irettesatte ham, og sa til ham: Hva er denne drømmen du har drømt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg? 11 Hans brødre misunte ham; men hans far holdt det i minne. 12 Og hans brødre dro for å gjete sin fars saueflokk i Sikem. 13 Israel sa til Josef: Gjeter ikke dine brødre flokken i Sikem? Kom, og jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg. 14 Og han sa til ham: Gå, jeg ber deg, se etter hvordan det står til med dine brødre, og med flokken; og bring meg ord om det. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem. 15 En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Og mannen spurte ham og sa: Hva leter du etter? 16 Han sa: Jeg leter etter mine brødre; si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter flokken. 17 Og mannen sa: De har dratt bort herfra; for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan. Og Josef gikk etter sine brødre, og fant dem i Dotan. 18 Da de så ham langt borte, før han kom nær dem, konspirerte de mot ham for å drepe ham. 19 De sa til hverandre: Se, denne drømmeren kommer. 20 Kom nå, la oss drepe ham, og kaste ham i en av brønnene; og vi vil si: Et ondt dyr har fortært ham. Da skal vi se hva som blir av hans drømmer. 21 Ruben hørte det, og han fridde ham ut av deres hender; og sa: La oss ikke slå ham i hjel. 22 Ruben sa til dem: Utgyt ikke blod, men kast ham i denne brønnen i ørkenen, og legg ikke hånd på ham; i den hensikt å frigi ham fra deres hender og bringe ham tilbake til sin far. 23 Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kappen, kappen av mange farger som han hadde på seg. 24 Og de tok ham og kastet ham i brønnen; og brønnen var tom, det var ikke vann i den. 25 Og de satte seg ned for å spise brød. Da de løftet sine øyne og så, se, en gruppe ismaelitter kom fra Gilead med sine kameler, som bar krydder, balsam og myrra, på vei for å føre det til Egypt. 26 Juda sa til sine brødre: Hva gagner det oss å drepe vår bror og skjule hans blod? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror og vårt kjød. Og hans brødre var enige. 28 Da passerte midianittiske handelsmenn forbi; og de dro Josef opp fra brønnen, og solgte Josef til ismaelittene for tjue sølvpenger. Og de førte Josef til Egypt. 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen; og han rev sine klær. 30 Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og jeg, hvor skal jeg gå? 31 Og de tok Josefs kappe og drepte en geitekilling, og dyppet kappen i blodet. 32 De sendte kappen av mange farger og brakte den til sin far, og sa: Dette har vi funnet; se nå etter om det er din sønns kappe eller ikke. 33 Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe; et ondt dyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker. 34 Jakob rev sine klær og la sekkestrie om sine hofter, og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og alle hans døtre reiste seg for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned i graven til min sønn i sorg. Slik sørget hans far over ham. 36 Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, lederen for livvakten.
  • 1 Mos 39:1-40:23 : 1 Josef ble brakt ned til Egypt, og Potifar, en offiser hos farao, kaptein for livvakten, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham med dit. 2 Og Herren var med Josef, og han ble en vellykket mann; han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hånd. 4 Josef fant nåde i hans øyne, og han tjente ham; og han satte ham til å ha tilsyn med sitt hus, og alt han eide, overlot han til hans hånd. 5 Fra det øyeblikk han satte ham til å ha tilsyn med huset og alt han eide, velsignet Herren det egyptiske hjem for Josefs skyld; og Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i hjemmet og på marken. 6 Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person. 7 Det skjedde etter en tid at hans herres kone la sine øyne på Josef og sa: Ligg med meg. 8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: Se, min herre vet ikke hva som er i huset med meg, og han har overgitt alt han eier i min hånd. 9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg, unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud? 10 Selv om hun snakket til Josef dag etter dag, ville han ikke lytte til henne, og ønsket ikke å ligge med henne eller være sammen med henne. 11 Det skjedde en dag at Josef gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var der inne. 12 Hun grep ham i kappen hans og sa: Ligg med meg. Men han forlot kappen i hennes hånd og flyktet ut. 13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: Se, han har ført inn en hebreer til oss for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme. 15 Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut. 16 Hun la kappen ved siden av seg til hans herre kom hjem. 17 Da talte hun til ham med disse ordene og sa: Den hebraiske tjeneren du har brakt hit til oss, kom inn til meg for å gjøre narr av meg. 18 Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut. 19 Da hans herre hørte hva hans kone sa, hvordan hennes tjener hadde oppført seg mot henne, ble hans vrede tent. 20 Josefs herre grep ham og kastet ham i fengselet, stedet hvor kongens fanger var lenket. Og der var han i fengselet. 21 Men Herren var med Josef, og viste ham nåde, og ga ham velvilje i fengselsforstanderens øyne. 22 Fengselsforstanderen satte Josef over alle fangene i fengselet, og alt som ble gjort der, ble gjort av ham. 23 Fengselsforstanderen brydde seg ikke om noe av det som var i hans hånd, fordi Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes. 1 Og det skjedde etter disse hendelsene at kongens i Egypt munnskjenk og baker forbrøt seg mot sin herre, kongen i Egypt. 2 Og Farao ble vred på to av sine tjenestemenn, overhodet for munnskjenkene og overhodet for bakerne. 3 Og han satte dem i forvaring i kapteinens hus, fengselet, stedet hvor Josef var fanget. 4 Og kapteinen over vakten satte Josef til å tjene dem, og de fortsatte en tid i forvaring. 5 Og begge drømte en drøm, hver sin drøm samme natt, hver med sin egen tolkning, munnskjenken og bakeren til kongen i Egypt, som var fengslet. 6 Og Josef kom inn til dem om morgenen og så dem, og se, de var triste. 7 Og han spurte Faraos offiserer som var sammen med ham i forvaring i sin herres hus, og sa: Hvorfor ser dere så nedfor ut i dag? 8 Og de sa til ham: Vi har drømt en drøm, og det er ingen tolkning for den. Og Josef sa til dem: Tilhører ikke tolkninger Gud? Fortell meg dem, vær så snill. 9 Og overhodet for munnskjenkene fortalte sin drøm til Josef og sa til ham: I min drøm, se, en vinranke var foran meg. 10 Og på vinranken var det tre grener, og det var som om den blomstret, og dens knopper sprang ut; og dens drueklaser modnet. 11 Og Faraos beger var i min hånd, og jeg tok druene og presset dem i Faraos beger, og jeg rakte begeret til Faraos hånd. 12 Og Josef sa til ham: Dette er tolkningen av den: De tre grenene er tre dager. 13 Om tre dager skal Farao løfte ditt hode og gjeninnsette deg på din plass, og du skal gi Faraos beger i hans hånd, som tidligere da du var hans munnskjenk. 14 Men husk på meg når det går deg godt, og vis meg vennlighet, jeg ber deg, og nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset. 15 For jeg ble i sannhet stjålet bort fra landet til hebreerne, og her har jeg heller ikke gjort noe som de burde sette meg i fangehullet for. 16 Da overhodet for bakerne så at tolkningen var god, sa han til Josef: Jeg var også i min drøm, og se, tre hvite kurver var på mitt hode. 17 Og i den øverste kurven var det alle slags bakverk for Farao, og fuglene spiste dem ut av kurven på hodet mitt. 18 Og Josef svarte og sa: Dette er tolkningen av den: De tre kurvene er tre dager. 19 Om tre dager skal Farao løfte ditt hode fra deg og henge deg på et tre; og fuglene skal spise ditt kjøtt av deg. 20 Og det skjedde på den tredje dagen, som var Faraos fødselsdag, at han gjorde en fest for alle sine tjenere; og han løftet hodet til overhodet for munnskjenkene og overhodet for bakerne blant sine tjenere. 21 Og han satte overhodet for munnskjenkene tilbake i hans posisjon igjen, og han ga begeret i Faraos hånd. 22 Men overhodet for bakerne hengte han, slik som Josef hadde tolket for dem. 23 Men munnskjenken husket ikke Josef, men glemte ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 35:23-25
    3 vers
    92%

    23Leas sønner var Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, og Sebulon.

    24Rakels sønner var Josef og Benjamin.

    25Bilhas sønner, Rakels tjenestekvinne, var Dan og Naftali.

  • 1 Mos 46:20-22
    3 vers
    83%

    20I Egypt ble Josef far til Manasse og Efraim, som ble født av Asenat, datter av Potifera, presten i On.

    21Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

    22Dette var Rakels sønner, som ble født til Jakob: fjorten i alt.

  • 1 Mos 46:25
    78%

    25Dette var sønnene til Bilha, som Laban ga til sin datter Rakel, og som hun fødte til Jakob: syv i alt.

  • 1 Krøn 2:1-2
    2 vers
    78%

    1Dette er Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.

  • 1 Mos 46:18
    77%

    18Dette var sønnene til Silpa, som Laban ga til sin datter Lea, og som hun fødte til Jakob: seksten i alt.

  • 1 Mos 30:24-25
    2 vers
    76%

    24Hun kalte ham Josef og sa: "Herren skal gi meg en annen sønn."

    25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt sted og min hjemstavn."

  • 1 Mos 30:7
    75%

    7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn.

  • 1 Mos 30:5
    75%

    5Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.

  • 1 Mos 29:16
    75%

    16Og Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngre het Rakel.

  • 1 Mos 30:19
    74%

    19Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

  • 1 Mos 33:2
    74%

    2Han satte tjenestekvinnene og deres barn fremst, Lea og hennes barn etter, og Rakel og Josef bakerst.

  • 4 Mos 26:28
    73%

    28Josefs sønner etter deres slekter var Manasse og Efraim.

  • 1 Mos 46:27
    73%

    27Josefs sønner, som ble født til ham i Egypt, var to i tallet. Alle som tilhørte Jakobs hus, som kom til Egypt, var sytti.

  • 2 Mos 1:3
    73%

    3Issakar, Sebulon og Benjamin,

  • 1 Mos 46:15
    73%

    15Dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Paddan-Aram, sammen med hans datter Dina. Alle hans sønner og døtre var trettitre.

  • 1 Mos 37:2
    73%

    2Dette er historien om Jakobs etterkommere. Josef, da han var sytten år gammel, gjette saueflokken sammen med sine brødre; gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef rapporterte deres dårlige gjerninger til sin far.

  • 1 Mos 29:29
    73%

    29Laban ga også sin datter Rakel sin tjenestekvinne Bilha til hennes tjenestepike.

  • 1 Mos 41:50
    73%

    50Og til Josef ble det født to sønner før årene med hungersnød kom, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.

  • 1 Mos 35:17-19
    3 vers
    72%

    17Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."

    18Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.

    19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

  • 1 Mos 48:8
    72%

    8Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?»

  • 4 Mos 26:37
    72%

    37Dette er slektene til Efraims sønner, og de talte var 32 500. Dette er Josefs sønner etter deres slekter.

  • 1 Mos 30:3
    72%

    3Så sa hun: "Se, min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, og hun skal føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne."