1 Mosebok 35:17
Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen.
Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.
Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
During her hard labor, the midwife said to her, "Don’t be afraid, for you have another son!"
Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'
Og det skede, der det gik hende haardeligen, da hun fødte, at Jordemoderen sagde til hende: Frygt ikke; thi denne Søn skal du ogsaa have.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said to her, Do not fear; you shall have this son also.
Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn."
Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn."
Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»
And it came to pass, when she was in hard{H7185} labor,{H3205} that the midwife{H3205} said{H559} unto her, Fear{H3372} not; for now thou shalt have another son.{H1121}
And it came to pass, when she was in hard{H7185}{(H8687)} labour{H3205}{(H8800)}, that the midwife{H3205}{(H8764)} said{H559}{(H8799)} unto her, Fear{H3372}{(H8799)} not; thou shalt have this son{H1121} also.
And as she was in paynes of hir laboure the mydwyfe sayde vnto her: feare not for thou shalt haue this sonne also.
But whan she had soch payne in trauelynge, ye mydwife sayde vnto her: feare not, for thou shalt haue this sonne also.
And whe she was in paines of her labour, the midwife saide vnto her, Feare not: for thou shalt haue this sonne also.
And as she was in paynes of her labour, the midwife saide vnto her: feare not, for this sonne is thyne also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
It happened that, when she was in hard labor, that the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
and it cometh to pass, in her being sharply pained in her bearing, that the midwife saith to her, `Fear not, for this also `is' a son for thee.'
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And when her pain was very great, the woman who was helping her said, Have no fear; for now you will have another son.
When she was in hard labor, the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
When her labor was at its hardest, the midwife said to her,“Don’t be afraid, for you are having another son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
16 De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig.
27 Da tiden kom for å føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
28 Mens hun fødte, rakte den ene ut hånden, og jordmoren tok et rødt bånd og bandt det om hånden hans og sa: "Denne kom ut først."
21 Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22 Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn. Hun sa: "Gud har tatt bort min vanære."
24 Hun kalte ham Josef og sa: "Herren skal gi meg en annen sønn."
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt sted og min hjemstavn."
20 Da hun holdt på å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
5 Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.
6 Rakel sa: "Gud har dømt meg, og også hørt min røst, og gitt meg en sønn." Derfor kalte hun ham Dan.
7 Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8 Rakel sa: "Jeg har drevet stor strid med min søster, men jeg har vunnet." Og hun kalte ham Naftali.
24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
19 Rakel, Jakobs hustru, fikk Joseph og Benjamin.
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
2 Jakobs vrede ble opptent mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?"
3 Så sa hun: "Se, min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, og hun skal føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne."
31 Da Gud så at Lea ble oversett, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: "For Herren har sett min elendighet; nå vil min mann elske meg."
33 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "For Herren har hørt at jeg er oversett, derfor har han gitt meg denne også;" og hun kalte ham Simeon.
34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Nå denne gang vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner." Derfor kalte hun ham Levi.
35 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Denne gangen vil jeg prise Herren." Derfor kalte hun ham Juda, og da stanset hun med å føde.
24 Da hennes dager for å føde var inne, se, så var det tvillinger i hennes liv.
17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.
19 Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
10 Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.
7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
12 Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en annen sønn.
16 Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med fødsler, og ser dem på fødestolen, om det er en sønn, så drep ham, men om det er en datter, skal hun leve.
22 Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.