1 Mosebok 48:7
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
'As for me, when I was coming from Paddan, Rachel died on me in the land of Canaan, along the way, still some distance from Ephrath. I buried her there on the way to Ephrath, which is Bethlehem.'
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
Og der jeg kom af Paddan, døde Rachel for mig i Canaans Land, paa Veien, der jeg havde endnu et Stykke Vei for at komme til Ephrath; og jeg begrov hende der paa Veien til Ephrath, det er Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Beth-lehem.
Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan on the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there on the way to Ephrath; the same is Bethlehem.
Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)."
Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem.
Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came{H935} from Paddan,{H6307} Rachel{H7354} died{H4191} by me in the land{H776} of Canaan{H3667} in the way,{H1870} when{H5750} there was still some{H3530} distance{H776} to come{H935} unto Ephrath:{H672} and I buried her{H6912} there in the way{H1870} to Ephrath{H672} (the same is Beth-lehem).{H1035}
And as for me, when I came{H935}{(H8800)} from Padan{H6307}, Rachel{H7354} died{H4191}{(H8804)} by me in the land{H776} of Canaan{H3667} in the way{H1870}, when{H5750} yet there was but a little{H3530} way{H776} to come{H935}{(H8800)} unto Ephrath{H672}: and I buried her{H6912}{(H8799)} there in the way{H1870} of Ephrath{H672}; the same is Bethlehem{H1035}.
And after I came from Mesopotamia Rahel dyed apon my hande in the lande of Canaa by the waye: when I had but a feldes brede to goo vnto Ephrat. And I buried her there in ye waye to Ephrat which is now called Bethlehem.
And wha I came out of Mesopotamia, Rachel dyed by me in the lande of Canaan, by the waye, whan there was yet but a feldes brede vnto Eprath: and I buryed her in the waye towarde Ephrath, which now is called Bethleem.
Nowe when I came from Padan, Rahel died vpon mine hande in the lande of Canaan, by the way when there was but halfe a dayes iourney of grounde to come to Ephrath: and I buryed her there in the way to Ephrath: the same is Beth-lehem.
And when I came from Mesopotamia, Rachel dyed vpon my hande in the land of Chanaan, by the way, when there was but a fieldes breadth to come vnto Ephratha: and I buried her there in the waye to Ephratha, the same is Beth-lehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet [there was] but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same [is] Bethlehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
`And I -- in my coming in from Padan-`Aram' Rachel hath died by me in the land of Canaan, in the way, while yet a kibrath of land to enter Ephrata, and I bury her there in the way of Ephrata, which `is' Bethlehem.'
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, death overtook Rachel on the way, when we were still some distance from Ephrath; and I put her to rest there on the road to Ephrath, which is Beth-lehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
But as for me, when I was returning from Paddan, Rachel died– to my sorrow– in the land of Canaan. It happened along the way, some distance from Ephrath. So I buried her there on the way to Ephrath”(that is, Bethlehem).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig.
17 Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
18 Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
20 Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.
29 Han befalte dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk; begrav meg med mine fedre i hulen som er på marken til Efron hetitten,
30 I hulen som er på Machpelas mark, som er foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra Efron hetitten til eiendomsrett til en gravplass.
31 Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
32 Kjøpet av marken og hulen som er der, var fra Hets barn.
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt sted og min hjemstavn."
29 Da tiden nærmet seg for Israel at han skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da din hånd under min hofte, og vis meg godhet og trofasthet: Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt.
30 Men la meg hvile med mine fedre, bær meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted. Og Josef sa: Jeg vil gjøre slik du har sagt.
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
2 Jakobs vrede ble opptent mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?"
3 Så sa hun: "Se, min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, og hun skal føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne."
19 Rakel, Jakobs hustru, fikk Joseph og Benjamin.
21 Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
14 Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og gravla ham i hulefeltet i Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt med marken som en gravplass av hetitten Efron, foran Mamre.
8 Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?»
38 Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke hender ham på veien dere går, da vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til graven.
11 Og alt folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus. Måtte du være mektig i Efrata og berømt i Betlehem.
8 Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet under Betel, under en eik som ble kalt Allon-Bakut.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake."
2 Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land: og Abraham kom for å sørge over Sara, og gråte over henne.
9 Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.
24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
11 Jakob kysset Rakel, løftet sin stemme og gråt.
19 Og deretter begravde Abraham Sara, sin kone, i hulen på Makpela-marken foran Mamre, det er Hebron, i Kanaans land.
35 Alle hans sønner og alle hans døtre reiste seg for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned i graven til min sønn i sorg. Slik sørget hans far over ham.