Jesaia 36:12
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
But Rabshakeh{H7262} said,{H559} Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} upon the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H2716} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)}, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113} and to thee to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} that sit{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H2716}{(H8676)}{H6675}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Er jeg nå kommet opp uten Herrens vilje mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg, Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
26 Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
27 Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
28 Så sto Rabsjakeh og ropte med høy røst på jødisk og talte og sa: "Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria:"
10 Og har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på arameisk; for vi forstår det: og snakk ikke til oss på jødenes språk i ørene på folket som er på muren.
13 Så sto Rabshake og ropte med høy stemme på jødenes språk og sa: Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria.
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han vil ikke være i stand til å redde dere.
1 I det fjortende året av kong Hiskia kom kong Sankerib av Assyria opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til fullernes mark.
4 Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia, slik sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
5 Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
21 Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22 Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minnet, til Hiskia med klærne sine revet, og fortalte ham ordene til Rabshake.
17 Kongen av Assyria sendte Tartan, og Rabsaris, og Rabsjakeh fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de hadde kommet opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som er ved veien til Vaskerens eng.
18 De ropte til kongen, da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over slottet, ut til dem, sammen med Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren.
19 Rabsjakeh sa til dem: "Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?"
20 Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
36 Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: "Svar ham ikke."
37 Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabsjakeh.
16 Hør ikke på Hiskia: for slik sier kongen av Assyria: Inngå fred med meg, og kom ut til meg: og spis hver mann av sin egen vinranke, og hver mann av sitt eget fikentre, og drikk hver mann av sitt eget cisternevann;
6 Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
9 Etter dette sendte Sankerib, assyrerkongen, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv lå i beleiring mot Lakisj med all sin makt) mot Hiskia, Judas konge, og hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10 Så sier Sankerib, assyrerkongen: Hva er det dere stoler på, siden dere blir i beleiringen i Jerusalem?
11 Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra assyrerkongens hånd?
12 Og du skal spise det som byggkaker, og du skal bake det med menneskeekskrementer i deres påsyn.
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant nasjonene, hvor jeg vil drive dem.
3 De sa til ham: «Slik sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, irettesettelse og spott. For barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsake, han som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen.»
31 Hør ikke på Hiskia. For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal hver av dere spise av sitt eget vintre og sitt eget fikentre og drikke alle av sitt eget cisternevann,
32 til jeg kommer og tar dere med til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, at dere kan leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overbeviser dere og sier: "Herren vil frelse oss."
6 Jesaja sa til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som Assyrias kongetjenere har spottet meg med.»
8 Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde fått høre at han var dratt fra Lakisj.
9 Da han hørte si om Tirhaka, kongen av Etiopia, sa han: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Så sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 «Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem totalt. Skal du bli reddet?
15 Da sa han til meg: Se, jeg har gitt deg kumøkk i stedet for menneskemøkk, og du skal lage brødet ditt med det.
16 Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.
17 Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og talte mot Ham, og sa: Som gudene for folkeslagene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18 Da ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme dem og forstyrre dem, slik at de kunne innta byen.
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, straff og vanære, for barna er klare til å bli født, men det er ingen styrke til å føde.»
4 Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsake, som kongen av Assyria har sendt for å spotte den levende Gud, og vil refse ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for den rest som er igjen.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
17 Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle Senakeribs ord som han har sendt for å håne den levende Gud.
18 Sannelig, Herre, Assyrias konger har ødelagt alle landene og deres riker,
22 dette er ordet Herren har talt om ham: «Jomfruen, datteren av Sion, har foraktet deg og hånet deg. Datteren av Jerusalem har ristet på hodet etter deg.
8 Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde forlatt Lakisj.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
18 Vokt dere for at ikke Hiskia skal forlede dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene i nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’