Jesaja 38:9

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Dette er det skriftlige vitnesbyrdet av Hiskia, Judas konge, da han hadde vært syk og hadde blitt frisk igjen:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse: han er min Gud, og jeg vil gjøre en bolig for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann: Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet i Rødehavet. 5 Dypet har dekket dem, de sank til bunn som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er blitt strålende i makt: din høyre hånd, Herre, har knust fienden. 7 Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå. 8 Ved pustet fra din nese samlet vannene seg, flommene sto opprett som en haug, og dypet stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, gjør underverk? 12 Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og frykte; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina. 15 Da skal Edoms fyrster bli forbløffet, Moabs mektige menn skal skjelve; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over. 17 Du skal føre dem inn og plante dem på ditt arvelands fjell, på det sted, Herre, som du har gjort for din bolig, det hellige sted, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal herske i evighet, ja, for alltid. 19 For Faraos hester gikk inn med hans vogner og ryttere i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet. 20 Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans. 21 Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, til og med jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper og gir liv; jeg sårer og helbreder: og ingen kan røve fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa: 2 Lovpris Herren for at Israels folk ble hevnet, da folket villig ofret seg selv. 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle. 5 Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt. 6 På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier. 7 Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene. Var det et skjold eller et spyd å se blant Israels førti tusen? 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter til doms, og dere som vandrer langs veien. 11 Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, bryt ut i sang! Reis deg, Barak, og før dine fanger bort, Abinoams sønn. 13 Da fikk den som var igjen, herredømme over de edle blant folket. Herren ga meg herredømme over de mektige. 14 Fra Efraim kom de som hadde rot mot Amalek, etter deg, Benjamin, med dine folk; fra Makir kom førerne ned, og fra Sebulon de som fører skriverstaven. 15 Fyrstene i Isaskar var med Debora; Isaskar var trofast mot Barak, de skyndte seg ned til dalen. For delingene i Ruben var det store overveielser av hjertet. 16 Hvorfor satt du blant sauefjøsene for å høre flokkens piping? For delingene i Ruben var det store søk i hjertet. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan, og Dan hvorfor dro han i skip? Asjer bodde ved havkysten, og ble værende ved sine bukter. 18 Sebulon var et folk som satte livet på spill til døden, også Naftali, på markenes høyder. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; de fikk ingen vinning av sølv. 20 De kjempet fra himlene; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisons elv skylte dem bort, den urgamle elven, elven Kison. Gå på, min sjel, med styrke. 22 Da ble hesteskoene knust av de framskridende stappene, de framskridende trampene av deres mektige. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel; forbann dens innbyggere sårt, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp mot de mektige. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kenittenes hustru; velsignet skal hun være blant kvinnene i teltet. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; i en høytidsskål serverte hun smør. 26 Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, og sin høyre hånd etter arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, knuste hans hode, smadret og gjennomboret hans tinninger. 27 Ved hennes føtter sank han ned, falt, lå; ved hennes føtter sank han ned, falt; der hvor han sank ned, der falt han død. 28 Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?" 29 Hennes vise adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv: 30 "Har de ikke funnet og delt byttet; til hver mann en kvinnekropp eller to; til Sisera et bytte av fargerike klær, et bytte av fargerike, broderte klær, fargerike broderier som er egnet for dem som bærer byttet om halsen?" 31 Slik skal alle dine fiender gå til grunne, Herre, men de som elsker ham skal bli som solen når den går frem i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hannah ba, og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er åpnet vidt mot mine fiender, fordi jeg gleder meg i din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren. For det er ingen ved siden av Han, og det finnes ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke mer så stolte ord, la ikke overmot komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og gjennom Ham blir handlinger veid. 4 Buer til de mektige er brutt, og de som snublet omgjordes med styrke. 5 De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak. 6 Herren dreper og gir liv, Han fører ned til dødsriket og bringer opp igjen. 7 Herren gjør fattig og gjør rik, Han ydmyker og opphøyer. 8 Han reiser opp den fattige fra støvet og løfter den trengende fra askehaugen, for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærerik trone til arv. For jordens søyler tilhører Herren, og Han har lagt verden på dem. 9 Han vokter sine frommes føtter, men de ugudelige blir tause i mørket. For ikke ved egen styrke skal mennesket seire. 10 Herrens motstandere skal knuses; Han skal tordne over dem fra himlene. Herren skal dømme jordens ender, Han gir styrke til sin konge og opphøyer sin olives horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Esekias og lederne befalte deretter levittene å lovprise Herren med ordene til David og Asaf, seeren. De lovpriste med glede og bøyde hodene og tilbad.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men binder opp; han slår, men hans hender helbreder.
  • Sal 18:1 : 1 Jeg vil elske deg, Herre, min styrke.
  • Sal 30:11-12 : 11 Du har forvandlet min sørgmodighet til dans, du tok av meg sekkedrakten og ikledde meg glede, 12 for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil prise deg for alltid.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer, på grunn av sin overtredelse og sine synder, ble undertrykt. 18 Deres sjel avskydde enhver mat, og de nærmet seg dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra deres ødeleggelser. 21 Måtte menneskene prise Herren for hans godhet og for hans underfulle verk mot menneskenes barn! 22 La dem ofre takkoffer og fortelle om hans gjerninger med glede.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, fordi han har hørt min stemme og mine bønner. 2 For han har vendt sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd omringet meg, og nødens kvaler grep meg; jeg fant sorg og bekymring. 4 Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har tugtet meg hardt, men han har ikke overlatt meg til døden. 19 Åpne for meg rettferdighetens porter; jeg skal gå inn gjennom dem og prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: O HERRE, jeg vil prise deg. Selv om du var harm på meg, har din vrede opphørt, og du har trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke frykte. For HERREN Gud er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. 3 Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder. 4 Og på den dagen skal dere si: Pris HERREN, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet. 5 Syng for HERREN, for han har gjort mektige ting. Dette er kjent i hele jorden. 6 Rop høyt og juble, du datter av Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet, men han vil helbrede oss. Han har slått, men han vil forbinde oss. 2 Etter to dager vil han gi oss liv igjen; på den tredje dag vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans åsyn.
  • Jona 2:1-9 : 1 Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage. 2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omringet meg helt til sjelen; dypet omfavnet meg, tang var viklet rundt mitt hode. 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine bommer var rundt meg for alltid; men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven. 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel. 8 De som hefter seg til tomme løgner, forlater sin egen nåde. 9 Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg oppfylle. Frelsen kommer fra Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 39:1-3
    3 vers
    80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, Babylons konge, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og var blitt frisk.

    2Hiskia gledet seg over dette og viste dem huset med sine kostbare skatter, sølvet og gullet, krydderne og den kostbare oljen, samt hele våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva har disse mennene sagt? Og hvor kommer de fra? Hiskia sa: De har kommet fra et land langt borte til meg, fra Babylon.

  • 2 Kong 20:1-12
    12 vers
    79%

    1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa:

    3Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

    4Så skjedde det, før Jesaja hadde gått ut av den midtre forgård, at Herrens ord kom til ham og sa:

    5Vend tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Og jeg vil legge femten år til din levetid, og jeg vil redde deg og denne byen fra den assyriske kongens hånd. Jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld.

    7Og Jesaja sa: Ta en klump med fikener. De tok den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Hiskia sa til Jesaja: Hva skal være tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg på den tredje dagen skal gå opp til Herrens hus?

    9Jesaja svarte: Dette er tegnet du skal få fra Herren, at Herren vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå fram ti grader, eller vende tilbake ti grader?

    10Hiskia svarte: Det er en lett sak for skyggen å gå ned ti grader. Nei, la skyggen vende tilbake ti grader.

    11Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå tilbake ti grader på Akaz' solur, der den var sunket ned.

    12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • Jes 38:1-8
    8 vers
    78%

    1På den tiden ble Hiskia dødssyk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø og ikke leve.»

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: «Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.

    4Deretter kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:

    5«Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge til femten år til dine dager.

    6Jeg vil fri deg og denne byen fra assyrerkongen, og jeg vil beskytte denne byen.

    7Dette skal være et tegn for deg fra Herren, at Herren vil gjøre det han har sagt.

    8Se, jeg vil føre skyggen tilbake de trinn som solen har gått ned i Akas' solur, ti trinn tilbake.» Så gikk solen ti trinn tilbake på det soluret som den hadde gått ned.

  • 2 Krøn 32:22-26
    5 vers
    77%

    22Slik reddet Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Sankerib, assyrerkongen, og fra alle andre, og ledet dem på alle kanter.

    23Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og verdifulle gaver til Hiskia, Judas konge. Så han ble opphøyd i alle nasjonenes øyne deretter.

    24I de dager ble Hiskia dødssyk, og han ba til Herren, og Han talte til ham, og ga ham et tegn.

    25Men Hiskia gjengjeldte ikke til fordel det som var gjort for ham; for hans hjerte ble stolt. Derfor kom det vrede over ham, Juda og Jerusalem.

    26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

  • 2 Krøn 30:20
    76%

    20Og Herren hørte på Hiskia og helbredet folket.

  • Jes 38:21-22
    2 vers
    76%

    21For Jesaja hadde sagt: «La dem ta en klump fiken og legge det som plaster på byllen, og han skal bli frisk.»

    22Hiskia hadde også sagt: «Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»

  • 2 Krøn 32:32
    74%

    32Resten av Hiskias gjerninger og hans godhet, se, de er skrevet i visjonen til profeten Jesaja, Amos' sønn, og i boken om kongene av Juda og Israel.

  • Jes 38:10
    73%

    10Jeg sa: Midt i mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • Jes 37:14-15
    2 vers
    73%

    14Hiskia tok brevet fra sendebudene og leste det. Så gikk han opp til Herrens hus og bredde det ut for Herren.

    15Og Hiskia ba til Herren og sa:

  • Jes 37:21
    71%

    21Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,

  • 2 Kong 19:14
    71%

    14Hiskia tok imot brevet fra budbærerne og leste det. Da gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.

  • 2 Kong 19:1
    71%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 37:1
    70%

    1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 39:5
    70%

    5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:

  • 2 Kong 20:16
    69%

    16Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord:

  • 2 Kong 19:20
    69%

    20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, det som du har bedt meg om til Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»

  • 2 Kong 8:8
    69%

    8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave og gå og møt Guds mann og rådspør Herren gjennom ham, og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?

  • 2 Kong 20:19
    69%

    19Da sa Hiskia til Jesaja: Det er godt det som Herren har talt. Og han sa: Skulle det ikke være godt dersom det er fred og sannhet i mine dager?

  • Jes 37:5
    69%

    5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.

  • 2 Kong 16:19
    69%

    19Resten av det Akas gjorde, er nedskrevet i boken om Judas kongers krønike.

  • 2 Krøn 32:9
    69%

    9Etter dette sendte Sankerib, assyrerkongen, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv lå i beleiring mot Lakisj med all sin makt) mot Hiskia, Judas konge, og hele Juda som var i Jerusalem, og sa:

  • Sal 30:2
    69%

    2Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • Jes 36:1
    68%

    1I det fjortende året av kong Hiskia kom kong Sankerib av Assyria opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • Sal 41:3
    68%

    3Herren vil styrke ham på sykdommens leie; du forvandler hele hans seng i sykdom.