Jesaja 7:2
Da ble det sagt til Davids hus: «Syria har slått seg sammen med Efraim.» Og hans hjerte skalv, og hjertet til hans folk, som trærne i skogen skjelver for vinden.
Da ble det sagt til Davids hus: «Syria har slått seg sammen med Efraim.» Og hans hjerte skalv, og hjertet til hans folk, som trærne i skogen skjelver for vinden.
Da kom det bud til Davids hus: Aram har sluttet forbund med Efraim. Da skjelvet hjertet hans og folkets hjerte, som trærne i skogen skjelver for vinden.
Det ble meldt til Davids hus: «Aram har slått seg sammen med Efraim.» Da skalv hans hjerte og hjertet til folket hans som trær i skogen skjelver for vinden.
Det ble meldt til Davids hus: «Aram har sluttet forbund med Efraim.» Da skalv hans hjerte og folkets hjerte som trær i skogen skjelver for vinden.
Det ble meldt til Davids hus: 'Aram har stått opp i Efraim.' Da skalv kongen og folket, som trærne i skogen som rystes av vinden.
Og det ble sagt til Davids hus at Syria har inngått en allianse med Efraim. Og hans hjerte ble opprørt, og folket hans også, slik som trærne i skogen bøyer seg i vinden.
Da ble det meldt til Davids hus: Syrerne har slått seg sammen med Efraim; og kongens hjerte og folkets hjerter begynte å skjelve, som trær i skogen skjelver for vinden.
Det ble fortalt til Davids hus: "Aram slår leir i Efraim." Da skalv både kongens og folkets hjerter, som trærne i skogen skjelver for vinden.
Det ble sagt til Davids hus: 'Syria har slått seg sammen med Efraim.' Da ble hans hjerte, og folkets hjerte, skjelvende som skogens trær når vinden blåser.
Og det ble fortalt for Davids hus at Syria var alliert med Efraim. Da ble hans hjerte og folkes hjerter grepet, slik trærne i skogen beveges av vinden.
Det ble sagt til Davids hus: 'Syria har slått seg sammen med Efraim.' Da ble hans hjerte, og folkets hjerte, skjelvende som skogens trær når vinden blåser.
Det ble fortalt til Davids hus: 'Aram har slått seg ned i Efraim.' Da skalv hans hjerte og folket hans hjerte som når skogenes trær skjelver for vinden.
When it was reported to the house of David, 'Aram has allied itself with Ephraim,' the heart of Ahaz and the hearts of his people trembled, like trees of the forest shaken by the wind.
Huset David fikk melding om at Aram hadde alliert seg med Efraim. Hjertet til Akas og hans folk skalv som trærne i skogen skjelver for vinden.
Da blev det kundgjort for Davids Huus, saa der sagdes: De Syrer forlade sig tryggeligen paa Ephraim; og hans Hjerte blev hart bevæget, og hans Folks Hjerte, som Træerne i Skoven bevæges (hid og did) af Veiret.
And it was told the house of David, saying, Syria is confederate with Ephraim. And his heart was moved, and the heart of his people, as the trees of the wood are moved with the wind.
Da ble det sagt til Davids hus: Syria har sluttet forbund med Efraim. Og hans hjerte ble beveget, og folkets hjerte også, som trærne i skogen beveger seg med vinden.
And it was reported to the house of David, saying, Syria is allied with Ephraim. And his heart was moved, and the heart of his people, as the trees of the forest are moved with the wind.
Det ble fortalt til Davids hus og sagt: "Syria har sluttet seg til Efraim." Hans hjerte skalv, og folkets hjerte, som trærne i skogen skjelver for vinden.
Og det ble meldt til Davids hus: 'Aram har slått leir i Efraim.' Da skalv hjertet hans og hjertene til hans folk, som trær i skogen beveger seg for vinden.
Da det ble fortalt til Davids hus at Syria hadde forbundet seg med Efraim, skalv hjertet hans og hjertet til folket hans, som trærne i skogen skjelver i vinden.
Og det ble meldt til Davids hus at Aram hadde slått leir i Efraim. Da ble kongens hjerte og hjertene til folket hans beveget, som trærne i skogen vaier for vinden.
Now when the house of Dauid (that is Ahas) herde worde therof, yt Siria and Ephraim were confederate together: his herte quaked (yee and ye hertes also of his people) like as a tre in the felde, that is moued with the wynde.
And it was tolde the house of Dauid, saying, Aram is ioyned with Ephraim: therefore his heart was moued, and the heart of his people, as the trees of the forest are moued by the winde.
Nowe when the house of Dauid hearde worde thereof, that Syria and Ephraim was cofederate together, his heart quaked, yea and the heartes also of his people, lyke as when the trees of the wood are moued with the winde.
And it was told the house of David, saying, Syria is confederate with Ephraim. And his heart was moved, and the heart of his people, as the trees of the wood are moved with the wind.
It was told the house of David, saying, "Syria is allied with Ephraim." His heart trembled, and the heart of his people, as the trees of the forest tremble with the wind.
And it is declared to the house of David, saying, `Aram hath been led towards Ephraim,' And his heart and the heart of his people is moved, like the moving of trees of a forest by the presence of wind.
And it was told the house of David, saying, Syria is confederate with Ephraim. And his heart trembled, and the heart of his people, as the trees of the forest tremble with the wind.
And it was told the house of David, saying, Syria is confederate with Ephraim. And his heart trembled, and the heart of his people, as the trees of the forest tremble with the wind.
And word came to the family of David that Aram had put up its tents in Ephraim. And the king's heart, and the hearts of his people, were moved, like the trees of the wood shaking in the wind.
It was told the house of David, saying, "Syria is allied with Ephraim." His heart trembled, and the heart of his people, as the trees of the forest tremble with the wind.
It was reported to the family of David,“Syria has allied with Ephraim.” They and their people were emotionally shaken, just as the trees of the forest shake before the wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde i de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, at Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot den, men de kunne ikke beseire den.
3Da sa Herren til Jesaja: «Gå ut og møt Akas, du og din sønn Sjearjasjub, ved enden av vannledningen fra den øvre dammen ved veien til blekerens mark.
4Og si til ham: 'Vær på vakt og hold deg rolig; frykt ikke, og la ikke ditt hjerte bli motløst på grunn av disse to rykende stumper, på grunn av den voldsomme sinne fra Resin og Syria, og fra Remaljas sønn.'
5Fordi Syria, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
6'La oss dra opp mot Juda og skremme det, la oss bryte det opp for oss og sette en konge i det, nemlig Tabals sønn.'
8For hodet til Syria er Damaskus, og hodet til Damaskus er Resin. Innen sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke er et folk.
9Og hodet til Efraim er Samaria, og hodet til Samaria er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, vil dere visselig ikke bestå.
10Og Herren talte igjen til Akas og sa:
5Da dro Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalia, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig. De omringet Akas, men klarte ikke å overvinne ham.
6På den tiden erobret Resin, kongen av Syria, Elat for Syria og drev jødene ut av Elat. Syriane kom til Elat, og bodde der til denne dag.
7Akas sendte budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og redd meg fra kongen av Syria og kongen av Israel, som har reist seg mot meg.
9Kongen av Assyria lyttet til ham; for kongen av Assyria dro opp mot Damaskus, tok det, og førte folket til Kir som fanger, og drepte Resin.
37I de dager begynte Herren å sende Rezin, kongen av Syria, og Peka, Remaljas sønn, mot Juda.
6For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.
17Herren vil føre dager over deg, over ditt folk og over ditt fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assyria.
9Og hele folket skal vite det, både Efraim og innbyggerne i Samaria, som sier i stolthet og hovmodighet i hjertet,
10Mursteinene har falt ned, men vi vil bygge med hugget stein; morbærfiken er hugget ned, men vi vil få sedertrær i stedet.
11Derfor skal Herren reise Retsins fiender mot ham, og han skal oppildne hans fiender.
12Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
5Herren talte igjen til meg og sa:
6Fordi dette folket forakter Siloas stille vann og gleder seg over Rezin og Remaljas sønn,
7se, derfor vil Herren føre over dem vannet fra elven, mektig og overstrømmende, assyrerkongen med all hans prakt. Og han skal stige opp over alle sine kanaler og flomme over alle sine banker.
5Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.
15For Herren skal slå Israel som et siv beveger seg i vannet, og han skal rive Israel opp fra denne gode jorden som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de har gjort sine lunder, for å vekke Herren til vrede.
7Se, jeg vil sende en ånd i ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land; og jeg vil få ham til å falle for sverdet i sitt eget land.
8Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
17Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.
9Gjør forberedelser, folk, men dere blir slått. Hør, alle land langt borte; rust dere, men dere blir slått ned; rust dere, men dere blir slått ned.
15Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
4Deretter kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:
5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
7Se, jeg vil sende en ånd over ham, slik at han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land; der vil jeg la ham falle for sverdet.»
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, Judas konge, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke har stolt på Herren din Gud, derfor er kongens hær unnsluppet fra din hånd.»
1Når jeg ville lege Israel, ble Efraims ondskap og Samarias ugudelighet avslørt. For de handler falsk; tyven kommer inn, og røvergruppen plyndrer utenfor.
6Så reiste sendebudene med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere som har unnsluppet fra kongene av Assyrias hånd.
3Festningen skal også opphøre fra Efraim, og kongeriket fra Damaskus, og resten av Syria: de skal bli som herligheten til Israels barn, sier Herren, hærskarenes Gud.
2Han sendte Eljakim, som var ansvarlig for palasset, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønnen av Amos.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
18Sabbatens dekke som de hadde bygget i huset, og kongens ytre inngang, flyttet han bort fra Herrens hus på grunn av kongen av Assyria.
1Efraim lever av vinden og forfølger østavinden. Hele dagen øker han løgn og ødeleggelse. De inngår en pakt med assyrerne, og olje blir ført til Egypt.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
16På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene av Assyria for å få hjelp.
7Vær sterke og modige, vær ikke redde eller motløse for assyrerkongen og den store hærskaren som er med ham, for det er flere med oss enn med ham.
3Se, assyreren var en seder på Libanon med vakre greiner og en beskyttende skygge, og av høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
21For Ahaz tok deler fra Herrens hus, fra kongens hus, og fra høvdingenes hus, og ga det til Assyrias konge, men han hjalp ham ikke.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.