Jeremia 11:16
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
Et grønt oliventre, vakkert med god frukt, kalte HERREN deg. Med lyden av et stort bulder har han tent ild på det, og dets grener er brutt.
Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
Herren kalte ditt navn et grønt oliventre med vakre, gode frukter; men nå har han tent en ild mot det, og dets grener er brutt av.
Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
The LORD once called you a thriving olive tree, beautiful with luscious fruit. But with the sound of a great uproar, he has set it on fire, and its branches are broken.
Et oliventre, friskt, med vakre frukter og form, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av stor kalamitet har han antent ild på det, og dets grener blir knust.
Herren kaldte dit Navn et grønt Olietræ med Frugt af (deilig) Skikkelse; (men nu) haver han antændt en Ild om det med et stort Bulders Røst, og de sønderbryde dets Grene.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, and of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert og fruktbart. Men med lyden av en stor oppstand tente han ild på det, og grenene ble brutt av.
The LORD called your name, A green olive tree, lovely and of good fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire upon it, and its branches are broken.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert med god frukt: med lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brutt.
Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
Du ble kalt av Herren, en blomstrende oliventre, vakker med deilige frukter: med lyden av et stort sus har han satt den i brann og dens greiner er knekket.
The LORDE called the a grene olyue tre, a fayre one, a frutefull one, a goodly one: but now that there is a contrary reporte off the abrode, he will burne the vp, ad destroye thy braunches.
The Lord called thy name, A greene oliue tree, faire, and of goodly fruite: but with noyse and great tumult he hath set fyre vpon it, and the branches of it are broken.
The Lord called thee a greene oliue tree, a faire one, a fruitefull one, a goodlye one: but with great clamour hath the enemie set fire vpon it, & the braunches of it are destroyed.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, [and] of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and the branches of it are broken.
`An olive, green, fair, of goodly fruit,' Hath Jehovah called thy name, At the noise of a great tumult He hath kindled fire against it, And broken have been its thin branches.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
You had been named by the Lord, A branching olive-tree, fair with beautiful fruit: with the noise of a great rushing he has put it on fire and its branches are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and its branches are broken.
I, the LORD, once called you a thriving olive tree, one that produced beautiful fruit. But I will set you on fire, fire that will blaze with a mighty roar. Then all your branches will be good for nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har erklært ondt mot deg for Israels hus' og Judas hus' ondskap, som de har gjort for å utfordre meg ved å brenne røkelse til Baal.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk, rev dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høy høyde og under hvert grønt tre løp du omkring som en horkvinne.
21Jeg plantet deg som en edel vin, et helt rett ætt; hvordan har du blitt forvandlet for meg til en degenerert plante av en fremmed vin?
7De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?
11Hun hadde sterke grener til herskers septere, og hennes vekst ble opphøyet blant de tette grenene, og hun gjorde seg synlig i sin høyde med overfloden av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet på bakken, og østavinden tørket opp hennes frukt; hennes sterke grener ble brutt av og visnet, og ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørst land.
14Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
6Hans grener skal bre seg ut, hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, slik at den kunne bære greiner og bære frukt, og bli en god vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke dra opp dens røtter, og kutte dens frukt så den visner? Den skal visne med alle sine blader. Det skal skje uten stor makt eller mange folk til å dra den opp med røttene.
11Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Hyl, sypress, for sedertreet har falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er falt.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra den høyeste greinen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil ta fra toppen av dens unge kvister en myk kvist og plante den på et høyt og ruvende fjell.
23På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt, og bli et vakkert sedertre. Under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har lagt det høye tre lavt, har hevet det lave treet, tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å spire. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
8Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: 'Hersk over oss.'
9Men oliventreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min fethet, som gir ære til Gud og mennesker, for å holde meg blant trærne?'
6Men noen druer skal bli etterlatt, som når man rister et oliventre, to eller tre bær på den øverste gren, fire eller fem i de ytre fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.
4Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til et handelsland; han satte den i en handelsby.
5Han tok også av det godes frø i landet, og plantet det i en fruktbar mark; han satte det ved store vann og lot det vokse som et pilestrå.
6Det vokste og ble en vid og lavtvoksende vinranke som bøyde sine grener mot den, og røttene var under den. Slik ble det en vinranke som bar grener og skjøt ut kvister.
33Han skal riste av sin umodne drue som vinrankens, og kaste av sin blomst som oliventreet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans greiner, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunnet ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har hevet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt løftet i hans høyde,
7Jeg vil sette ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.
11Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
15Den vinmark din høyre hånd plantet, og grenen du styrket for deg selv.
11Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
12Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi plukker av den?
29For de skal skamme seg over eikene som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene dere har valgt.
30For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste gren, som de forlot på grunn av Israels barn: og der skal være ødeleggelse.
10For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
40Du skal ha oliventrær på alle dine grenser, men du skal ikke smøre deg med oljen hos ditt eget tre, for oliventreet ditt skal miste sin frukt.
1Israel er en tom vinstokk, han bærer frukt kun for seg selv. Etter mengden av hans frukt har han økt antallet av altrene; etter landets velstand har de laget vakre bilder.
14Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
13For så skal det være midt i jorden blant folkene, som når et oliventre ristes, som ettersankingen når innhøstingen er ferdig.
13Kun anerkjenn din misgjerning, at du har syndet mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
16Han er grønn foran solen, og hans grener skyter frem i hagen.
5For før høsten, når knoppen er fullkommen, og den sure druen modnes i blomsten, skal han både kutte av greinene med beskjæringskniver og ta bort og kutte ned rankene.
2Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
12Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.