Salmenes bok 80:11
Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
Den sendte ut sine grener til havet, og dens kvister til elven.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner som Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine kvister mot elven.
Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
Bergene ble dekket av dens skygge, og dens grener som Guds seder.
The mountains were covered with its shade, the mighty cedars with its branches.
Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
Bjergene bleve skjulte med dets Skygge, og dets Grene (vare) som Guds Cedere.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Den strakte ut sine greiner til havet og sine skudd til elven.
It sent out its boughs unto the sea, and its branches unto the river.
Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.
Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
Den strakte sine grener ut mot havet, og sine skudd til elven.
She stretched out hir brauches vnto the see, & hir bowes vnto the water:
Shee stretched out her branches vnto the Sea, and her boughes vnto the Riuer.
She stretched out her braunches vnto the sea: and her bowes vnto the riuer.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
It sendeth forth its branches unto the sea, And unto the river its sucklings.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
It sent out its arms to the Sea, and its branches to the River.
It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
Its branches reached the Mediterranean Sea, and its shoots the Euphrates River.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Du gjorde plass for den, og den slo dype røtter og fylte landet.
10Haugene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som edle sedrer.
12Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi plukker av den?
13Vildsvinet fra skogen ødelegger den, og markens ville dyr eter av den.
10Din mor er som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene. Hun var fruktbar og full av grener på grunn av mye vann.
11Hun hadde sterke grener til herskers septere, og hennes vekst ble opphøyet blant de tette grenene, og hun gjorde seg synlig i sin høyde med overfloden av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet på bakken, og østavinden tørket opp hennes frukt; hennes sterke grener ble brutt av og visnet, og ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørst land.
14Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
3Se, assyreren var en seder på Libanon med vakre greiner og en beskyttende skygge, og av høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
4Vannene gjorde ham stor, dypet løftet ham opp med sine elver som fløt rundt hans planter, og sendte ut sine små bekker til alle markens trær.
5Derfor ble hans høyde overgått av alle markens trær, og hans greiner ble mange, og hans skudd ble lange på grunn av vannmengden, da han skjøt frem.
6Alle himmelens fugler bygde rede i grenene hans, og under grenene hans fikk alle markens dyr unger, og under hans skygge bodde alle store nasjoner.
7Således var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner, for hans rot var ved store vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans greiner, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunnet ham.
4Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til et handelsland; han satte den i en handelsby.
5Han tok også av det godes frø i landet, og plantet det i en fruktbar mark; han satte det ved store vann og lot det vokse som et pilestrå.
6Det vokste og ble en vid og lavtvoksende vinranke som bøyde sine grener mot den, og røttene var under den. Slik ble det en vinranke som bar grener og skjøt ut kvister.
7Men det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær; og se, denne vinranken vendte sine røtter mot den, og skjøt sine greiner mot den for at den kunne vannes i furene på dens mark.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, slik at den kunne bære greiner og bære frukt, og bli en god vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke dra opp dens røtter, og kutte dens frukt så den visner? Den skal visne med alle sine blader. Det skal skje uten stor makt eller mange folk til å dra den opp med røttene.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved elvenes bredder, som aloestrær som Herren har plantet, som sedertre ved vannene.
12Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
13Ved hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
14Slik at ingen av alle vanntrærne hever seg i deres høyde, og ingen reiser sin topp blant de tette grenene, og deres trær står ikke opp i deres høyde, alle de som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, hos dem som går ned i graven.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet.
11Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn både tilfalt alle jordens ender.
12Det var vakre blad, og meget frukt, og i det var føde for alle. Under det hadde markens dyr skygge, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alt kjød fikk næring av det.
8Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,
9vil det ved duften av vann skyte knopper og bære greiner som en nyplanting.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra den høyeste greinen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil ta fra toppen av dens unge kvister en myk kvist og plante den på et høyt og ruvende fjell.
23På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt, og bli et vakkert sedertre. Under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har lagt det høye tre lavt, har hevet det lave treet, tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å spire. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
6Hans grener skal bre seg ut, hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
8For markene i Hesjbon ligger brakk, og vintreet i Sibma; de fremmede herrene har slått ned de beste plantene, de har kommet til Jaesers, de har vandret gjennom ørkenen: grenene er strukket ut, de har gått over havet.
16Han er grønn foran solen, og hans grener skyter frem i hagen.
15Den vinmark din høyre hånd plantet, og grenen du styrket for deg selv.
19Min rot strakte seg ut ved vannene, og dugg hvilte hele natten på mine greiner.
7De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
10Så sa trærne til fikentreet: 'Kom og hersk over oss.'
11Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min sødme og min gode frukt for å holde meg blant trærne?'
12Da sa trærne til vintreet: 'Kom og hersk over oss.'
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
21hvis blader var vakre og frukten rikelig, og i det var mat for alle; under det bodde markens dyr, og i dets grener hadde himmelens fugler sine hjem,
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, og som sprer ut sine røtter ved elven; og skal ikke se når heten kommer, men bladene skal være grønne; og han skal ikke bekymre seg i tørkeåret, og skal ikke slutte å bære frukt.
5For før høsten, når knoppen er fullkommen, og den sure druen modnes i blomsten, skal han både kutte av greinene med beskjæringskniver og ta bort og kutte ned rankene.
12Ved dem får himmelens fugler sitt hjem, de synger blant grenene.
17Bjelkene i vårt hus er av sedertre, våre bjelker av sypresser.