Josva 14:13
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezittens arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
15Og Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant Anakimene. Og landet hadde hvile fra krig.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Judas barn, i henhold til Herrens befaling til Josva, byen Arba, far til Anak. Denne byen er Hebron.
14Kaleb drev bort de tre sønnene til Anak derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.
15Han dro derfra opp til innbyggerne i Debir, og navnet til Debir tidligere var Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefer og tar den, til ham vil jeg gi min datter Aksa til kone."
17Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, tok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
12Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at Anakim var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren sa.
11De ga dem byen Arba, Anak's far, som er Hebron, i Juda-fjellet med jorder rundt omkring.
12Men åkerlandet og landsbyene rundt omkring ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som eiendom.
13Til Arons barn presten ga de Hebron med jorder som en tilfluktsby for drapsmenn, og Libna med jorder,
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev bort de tre Anak-sønnene derfra.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham vil jeg gi det landet han har gått på, og til hans barn, fordi han har fulgt HERREN fullt ut.
1Dette er områdene som Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne av fedrene til Israels stammer fordelte til dem som arv.
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
6Deretter kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd med seg, og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han gikk, og hans etterkommere skal arve det.
19Og dette er navnene på mennene: For Juda stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
7Til den ene halvdelen av Manasse stamme hadde Moses gitt en del i Basan, men til den andre halvdelen ga Josva en del blant deres brødre på den andre siden av Jordan vestover. Og da Josva sendte dem bort til deres telt, velsignet han dem også,
15Hun svarte: "Gi meg en velsignelse! Når du har gitt meg et landområde i sør, gi meg også vanngilder!" Og Kaleb ga henne både de øvre og de nedre kilder.
11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres tildelte arv.
12Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, til ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru."
13Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok det, og Kaleb ga ham Aksa, sin datter, til hustru.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv.
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet.
49Da de hadde gjort ferdig å dele landet i arv etter sine grenser, ga Israels barn en arv til Josva, sønn av Nun, blant dem.
50Etter Herrens ord ga de ham den byen han ba om, nemlig Timnat-Serah på Efraims fjell, og han bygde byen og bodde der.
23Og Josva tok hele landet slik som Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres inndelinger i stammene deres. Og landet hadde ro fra krig.
30Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
14Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt oss bare en lodde og en del til arv, når vi er et stort folk, siden Herren har velsignet oss hittil?
3For Moses hadde gitt arven til to og en halv stamme på østsiden av Jordan, men levittene fikk ingen arv blant dem.
15inntil Herren har gitt deres brødre hvile, slik han ga dere, og de også har overtatt det landet Herren deres Gud gir dem. Så skal dere vende tilbake til deres eget land og eie det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
12Og gav deres land som arv, en arv til sitt folk Israel.
23Og han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
19Hun svarte: "Gi meg en velsignelse; ettersom du har gitt meg land i sør, gi meg også kilder med vann." Så ga han henne de øvre kilder og de nedre kilder.
20Dette er arven til Judas stamme etter deres familier.
1Nå var Josva gammel og langt ute i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt ute i årene, men det er fortsatt veldig mye land som gjenstår å innta.
9Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
30sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
18da han sa: «Til deg gir jeg Kanaans land, som arverett til deres eiendom.»
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, levde blant de menn som dro for å utforske landet.
6Vær sterk og modig, for til dette folket skal du fordele som arv det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.