Josva 14:9
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
På den dagen sverget Moses og sa: "Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine barns for evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet."
Og Moses svor den dagen og sa: "Sannelig, landet du har gått på med føttene, skal bli din arv og din families arv for alltid, fordi du fullt og helt har fulgt Herren min Gud."
Den dagen svor Moses og sa: Landet du trådte på, skal bli din arv og dine barns evig, fordi du fullt ut fulgte Herren min Gud.
På den dagen sverget Moses og sa: 'Den jord du har trådt på, skal bli din og dine barns arv for alltid, fordi du fulgte Herren min Gud helhjertet.'"
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Da sverget Moses den dagen og sa: 'Sannelig, landet der dine føtter har vandret, skal være din og dine barns arv for alltid, fordi du har fulgt Herren, min Gud, fullt ut.'
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.'
'On that day, Moses swore to me: “The land on which your foot has walked will be your inheritance and that of your descendants forever because you have followed the LORD my God fully.”'
Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
Da svoer Mose paa den samme Dag og sagde: Det Land, som din Fod traadte paa, skal blive dig til Arv og dine Børn evindeligen, fordi du fuldkommeligen efterfulgte Herren min Gud.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy feet have trodden shall be thine inheritance, and thy children's for ever, because thou hast wholly followed the LORD my God.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor dine føtter har gått, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt fullt og helt Herren min Gud.
And Moses swore on that day, saying, Surely the land where your feet have trodden shall be your inheritance, and your children's forever, because you have wholly followed the LORD my God.
Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet som din fot har tråkket på skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud fullt ut.
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns til evig tid, for du har fulgt fullt etter Herren, min Gud.
Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
Den dagen sverget Moses en ed og sa: Sannelig, det landet hvor dine føtter har trådt, skal bli en arv for deg og dine barn for evig, fordi du har vært trofast mot Herren din Gud av hele ditt hjerte.
And Moses{H4872} sware{H7650} on that day,{H3117} saying,{H559} Surely the land{H776} whereon thy foot{H7272} hath trodden{H1869} shall be an inheritance{H5159} to thee and to thy children{H1121} for{H5704} ever,{H5769} because thou hast wholly{H4390} followed{H310} Jehovah{H3068} my God.{H430}
And Moses{H4872} sware{H7650}{(H8735)} on that day{H3117}, saying{H559}{(H8800)}, Surely the land{H776} whereon thy feet{H7272} have trodden{H1869}{(H8804)} shall be thine inheritance{H5159}, and thy children's{H1121} for{H5704} ever{H5769}, because thou hast wholly{H4390}{(H8765)} followed{H310} the LORD{H3068} my God{H430}.
Then sware Moses vnto me the same daye, and sayde: The londe whervpon thou hast troden with thy fote, shalbe thine enheritaunce and thy childrens for euer, because thou hast folowed the LORDE my God vnto the vttemost.
Wherefore Moses sware the same day, saying, Certainely the land whereon thy feete haue troden, shalbe thine inheritance, & thy childrens for euer, because thou hast followed constantly the Lord my God.
And Moyses sware the same day, saying: The lande wheron thy feete haue troden, shalbe thyne inheritaunce and thy childrens for euer, because thou hast folowed the Lorde my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy feet have trodden shall be thine inheritance, and thy children's for ever, because thou hast wholly followed the LORD my God.
Moses swore on that day, saying, Surely the land whereon your foot has trodden shall be an inheritance to you and to your children forever, because you have wholly followed Yahweh my God.
and Moses sweareth in that day, saying, If not -- the land on which thy foot hath trodden, to thee it is for inheritance, and to thy sons -- to the age, for thou hast been fully after Jehovah my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy foot hath trodden shall be an inheritance to thee and to thy children for ever, because thou hast wholly followed Jehovah my God.
And Moses sware on that day, saying, Surely the land whereon thy foot hath trodden shall be an inheritance to thee and to thy children for ever, because thou hast wholly followed Jehovah my God.
And on that day Moses took an oath, saying, Truly the land where your feet have been placed will become a heritage for you and your children for ever, because you have been true to the Lord your God with all your heart.
Moses swore on that day, saying, 'Surely the land where you walked shall be an inheritance to you and to your children forever, because you have wholly followed Yahweh my God.'
That day Moses made this solemn promise:‘Surely the land on which you walked will belong to you and your descendants permanently, for you remained loyal to the LORD your God.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,
36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham vil jeg gi det landet han har gått på, og til hans barn, fordi han har fulgt HERREN fullt ut.
2 Moses, min tjener, er død; stå nå opp, og gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
3 Hvert sted hvor foten deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
8 Men mine brødre som dro opp med meg gjorde folkets hjerte svakt; men jeg fulgte fullt ut Herren min Gud.
10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
4 Og Herren sa til ham: Dette er landet som Jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg befaler dere i dag, slik at dere kan bli sterke og gå inn og innta det landet dere drar for å innta.
9 Og for at dere skal leve lenge i landet som Herren sverget å gi til deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
11 Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,
12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet.
23 Og han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
7 Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.
6 Vær sterk og modig, for til dette folket skal du fordele som arv det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.
30 sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
21 Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
22 Men jeg må dø i dette landet, jeg må ikke gå over Jordan; men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
24 Hvert sted hvor fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet, skal deres grense være.
13 Og Moses befalte Israels barn og sa: Dette er landet som dere skal få som arv ved lodd, det som Herren har befalt å gi de ni stammene og en halv stamme.
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
14 Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezittens arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
39 Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
49 Gå opp til disse fjellene i Abarim, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, overfor Jeriko, og se Kanaans land som jeg gir til Israels barn som deres eie.
1 Herren sa til Moses: Gå opp herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovte Abraham, Isak og Jakob å gi deres etterkommere.
15 inntil Herren har gitt deres brødre hvile, slik han ga dere, og de også har overtatt det landet Herren deres Gud gir dem. Så skal dere vende tilbake til deres eget land og eie det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
12 Og Herren sa til Moses: «Gå opp på denne Abarim-fjellet og se det landet som jeg har gitt Israels barn.
23 de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd med seg, og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han gikk, og hans etterkommere skal arve det.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv.
13 Husk det ordet Moses, Herrens tjener, ga dere: Herren deres Gud gir dere hvile og har gitt dere dette landet.
8 Jeg vil føre dere inn i det landet som jeg med ed lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob; jeg vil gi det til dere som en arv. Jeg er Herren.
21 For at deres dager og deres barns dager kan bli mange i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, som himmelens dager på jorden.
19 Og Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde strengt sverget Israels barn og sagt: «Gud vil visselig besøke dere; da skal dere ta mine bein opp fra dette stedet med dere.»
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.
40 Derfor skal du holde hans forskrifter, og hans bud som jeg befaler deg i dag, for at det kan gå deg vel og for dine barn etter deg, og for at du skal leve lenge i landet som Herren din Gud gir deg for alltid.
20 slik at du kan elske Herren din Gud, lyde hans stemme og holde fast ved ham, for han er ditt liv og dine dagers lengde, så du kan bo i det landet Herren sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem.
9 For dere har ennå ikke kommet til roen og til arven som Herren deres Gud gir dere.
56 Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, i henhold til alt han lovte: ikke ett ord har slått feil av alle hans gode løfter, som han lovte ved sin tjener Moses.
14 Se, jeg går nå veien som alt på jorden må gå. Dere vet i deres hjerter og i deres sjeler at ikke ett ord har sviktet av alle de gode ting som Herren deres Gud har talt om dere; alt har gått i oppfyllelse, ikke ett ord har sviktet.
5 Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres tildelte arv.
14 Og dere skal arve det, en som den annen, om det som jeg løftet min hånd for å gi det til deres fedre; og dette landet skal tilfalle dere som arv."
16 Og Herren talte til Moses og sa:
9 Herren vil oppreise deg som et hellig folk for seg selv, slik han har sverget til deg, hvis du holder Herrens din Guds bud og vandrer på hans veier.