Josva 2:15
Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.
Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå ved bymuren, og hun bodde i selve muren.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
Then she let them down by a rope through the window, for her house was part of the city wall, and she lived in the wall.
Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
Saa lod hun dem ned ved et Reb igjennem Vinduet; thi hendes Huus var ved Stadens Muur, og hun boede ved Muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Da lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
Then she let them down{H3381} by a cord{H2256} through{H1157} the window:{H2474} for her house{H1004} was upon the side{H7023} of the wall,{H2346} and she dwelt{H3427} upon the wall.{H2346}
Then she let them down{H3381}{(H8686)} by a cord{H2256} through{H1157} the window{H2474}: for her house{H1004} was upon the town{H7023} wall{H2346}, and she dwelt{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}.
Then let she them downe thorow the wyndowe by a coarde: for hir house was in the wall of the cite, and in the wall was hir dwellynge.
Then she let them downe by a corde thorowe the windowe: for her house was vpon the towne wall, and she dwelt vpon the wall.
And then she let them downe by a corde through a wyndow: for her house was vpon the towne wall, & she dwelt vpon the towne wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house [was] upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
And she causeth them to go down by a rope through the window, for her house `is' in the side of the wall, and in the wall she `is' dwelling;
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down from the window by a cord, for the house where she was living was on the town wall.
Then she let them down by a cord through the window; for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
Then Rahab let them down by a rope through the window.(Her house was built as part of the city wall; she lived in the wall.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
17 Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
18 når vi kommer inn i landet, dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du slapp oss ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand hos deg i huset ditt.
19 Og dersom noen går ut av dørene i huset ditt og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men dersom noen blir hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen hånd rører ham.
20 Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
21 Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22 De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.
23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet og krysset over. De kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.
13 At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.
14 Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
1 Josva, sønn av Nun, sendte hemmelig to menn fra Sjittim for å utforske landet, og han sa: Gå og se på landet, særlig Jeriko. De dro av sted og kom inn i et hus tilhørende en prostituert ved navn Rahab, og overnattet der.
2 Det ble rapportert til kongen i Jeriko: Se, det har kommet noen menn i natt fra Israels barn for å utforske landet.
3 Kongen i Jeriko sendte bud til Rahab og sa: Bring ut de mennene som har kommet til deg og har gått inn i ditt hus, for de har kommet for å utforske hele landet.
4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
6 Hun hadde imidlertid ført dem opp til taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt i orden på taket.
7 Mennene forfulgte dem langs veien mot Jordan til vadestedene, og straks forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt.
8 Før de la seg, kom hun opp til dem på taket
9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
22 Men Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå inn i kvinnehusets hus, og før ut derfra kvinnen og alt hun eier, slik som dere har sverget til henne.
23 De unge mennene som hadde vært spioner gikk inn og førte ut Rahab, hennes far, mor, brødre og alt hun eide, og de førte ut hele slekten hennes og satte dem utenfor Israels leir.
24 Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: "Vis oss inngangen til byen, så vil vi vise deg nåde."
25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
15 Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
20 Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
12 Michal lot David fire seg ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
25 Josva lot Rahab, skjøgen, og hennes fars hus, og alt hun eide, leve. Og hun ble boende midt blant Israel til denne dag, fordi hun skjulte budbærerne som Josva sendte for å spionere på Jeriko.
16 De var en mur for oss både natt og dag, alle dager vi var med dem og gjette småfeet.
18 Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
15 De kom og beleiret ham i Abel Bet-Ma’aka og bygde en voll mot byen, slik at den sto mot vollgraven. Og hele Joabs folk slo mot muren for å rive den ned.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.
19 Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
51 Det var et sterkt tårn inne i byen, og alle mennene og kvinnene, alle byens innbyggere, flyktet dit, stengte seg inne og gikk opp på tårnets tak.
14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: Se, han har ført inn en hebreer til oss for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.
17 Byen er viet til ødeleggelse for Herren, med alt som er i den; bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alle som er med henne i huset, fordi hun skjulte budbærerne vi sendte.
10 La oss lage et lite rom oppe på taket, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham, slik at han kan bo der når han kommer til oss."
26 Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.