Dommernes bok 21:18
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre til hustruer, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner fra våre døtre, for Israels barn har sverget at enhver som gir en kvinne til Benjamin, vil bli forbannet.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre egne døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer, for israelittene har sverget: 'Forbannet den som gir en hustru til Benjamin.'
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
'But we cannot give them wives from our own daughters, for we have sworn with a curse that anyone who gives a wife to Benjamin will be cursed.'
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'
Men vi, vi kunne ikke give dem Hustruer af vore Døttre; thi Israels Børn have svoret og sagt: Forbandet være den, som giver Benjamin en Hustru!
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
However, we cannot give them wives from our daughters, for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that gives a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'»
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Siden vi ikke kan gi dem våre døtre til koner? For Israels barn hadde avlagt en ed: Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.
& we cannot geue them oure doughters to wiues. For the children of Israel haue sworne and sayde: Cursed be he that geueth a wyfe to the BenIamites.
Howbeit we may not giue them wiues of our daughters: for the childre of Israel had sworne, saying, Cursed be he that giueth a wise to Beniamin.
Howbeit, we may not geue the wyues of our daughters. For the children of Israel had sworne, saying: Cursed be he that geueth a wyfe to Beniamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed [be] he that giveth a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he who gives a wife to Benjamin.
and we -- we are not able to give to them wives out of our daughters, for the sons of Israel have sworn, saying, Cursed `is' he who is giving a wife to Benjamin.'
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Seeing that we may not give them our daughters as wives? For the children of Israel had taken an oath, saying, Cursed is he who gives a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, 'Cursed is he who gives a wife to Benjamin.'"
But we can’t allow our daughters to marry them, for the Israelites took an oath, saying,‘Whoever gives a woman to a Benjaminite will be destroyed!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Israelittene sa: Hvem er det blant alle Israels stammer som ikke kom opp med menigheten til HERREN? De hadde laget en stor ed for den som ikke kom opp til HERREN i Mispa, og sagt: Han skal visselig dø!
6Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
7Hvordan kan vi gjøre det for dem som er igjen, slik at de kan få hustruer, siden vi har sverget ved HERREN at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer?
1Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med, og de brakte dem til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
13Hele menigheten sendte noen til å snakke med Benjamins barn, som var i klippen Rimmon, og de ropte fredelig til dem.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde latt leve av kvinnene i Jabesj-Gilead. Men de var ikke nok for dem.
15Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
16Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
17De sa: Det må være en arv for de som unnslapp av Benjamin, så en stamme ikke utryddes fra Israel.
19De sa: Se, det er en høytid til HERREN årlig i Silo, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20De ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og ligg i bakhold i vingårdene.
21Se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vingårdene, og hver mann skal ta seg en hustru fra Silo-døtrene, og dra til Benjamins land.
22Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
23Benjamins barn gjorde slik, og de tok seg hustruer etter deres antall av dem som danset, som de fanget. De dro tilbake til sitt eiendomsland, bygde opp byene og bodde i dem.
30og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet eller ta deres døtre til våre sønner.
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
3Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
18Men Israels barn slo dem ikke, fordi menighetens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten murret mot fyrstrene.
19Men alle fyrstrene sa til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden som vi sverget dem.»
14De sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en uomskåret mann; det ville være en skam for oss.
6De tok deres døtre til koner og ga sine døtre til deres sønner, og de tjente deres guder.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
13Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå i kamp mot Israels barn.
16Så vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss, vi vil bo med dere og bli ett folk.
8Og hver datter som arver landeiendom i en hvilken som helst stamme blant Israels barn, skal bli kone for en av familiemedlemmene i sin fars stamme, for at Israels barn kan beholde hverandres fedres arv.
12Derfor, gi ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, og søk ikke deres fred eller deres velvære for alltid, slik at dere kan bli sterke og spise det gode av landet, og gi det i arv til deres barn for alltid.
21Disse menn er fredelige med oss; la dem bo i landet og handle der, for landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner, og gi dem våre døtre.
3Du skal heller ikke inngå ekteskap med dem; din datter skal du ikke gi til hans sønn, og hans datter skal du ikke ta til din sønn.
2Du skal ikke ta deg en kone, heller ikke skal du ha sønner eller døtre på dette stedet.
22De skal heller ikke ta for seg hustruer en enke eller en som er skilt; men de skal ta jomfruer fra Israels hus, eller enken til en prest.
9Inngå ekteskap med oss, gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere.
3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
50Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, se, Gud er vitnet mellom meg og deg.
25Og Benjamin dro ut for å møte dem fra Gibea den andre dagen, og ødela ennå atten tusen menn av Israels barn ned til grunnen; alle trakk sverd.
1Og Isak kalte Jakob til seg, velsignet ham, og påla ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone fra Kanaans døtre.
7De skal ikke ta seg en hustru som er skjøge eller vanhelliget; heller ikke skal de ta en kvinne som er skilt fra sin mann, for presten er hellig for sin Gud.