4 Mosebok 20:19
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»
Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.
Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
Og de sa til ham: Vi vil gå den kongens høy vei; og hvis jeg og mine dyr drikker av ditt vann, vil jeg betale for det; jeg vil kun gå til fots.
Israels barn sa til ham: «Vi vil bare gå langs hovedveien, og hvis vi eller dyrene våre drikker litt av vannet ditt, vil vi betale for det. Vi ønsker bare å passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
The Israelites replied, "We will travel along the highway, and if we or our livestock drink any of your water, we will pay for it. We only ask to pass through on foot."
Israels barn sa til ham: "Vi skal gå på veien, og hvis vi eller vårt buskap drikker ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom, til fots."
Og Israels Børn sagde til ham: Vi ville gaae op ad den alfare Vei, og dersom vi drikke af dit Vand, jeg og mit Fæ, da vil jeg give Værd derfor; (jeg vil) slet Intet (gjøre), uden gaae igjennem aleneste tilfods.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs veien, og hvis jeg eller buskapen min drikker av vannet ditt, betaler jeg for det. Jeg vil bare passere til fots, uten å gjøre annet.
So the children of Israel said to him, "We will go by the highway, and if I or my livestock drink any of your water, then I will pay for it; let me only pass through on foot, without doing anything else."
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå på hovedveien, og hvis vi drikker av ditt vann, både vi og vår buskap, betaler vi for det. Bare la oss få gå gjennom til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå langs hovedveien, og hvis vi eller vårt fe drikker av ditt vann, skal vi betale prisen for det. Bare la oss få passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.»
Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559} unto him, We will go{H5927} up by the highway;{H4546} and if we drink{H8354} of thy water,{H4325} I and my cattle,{H4735} then will I give{H5414} the price thereof: let me only, without [doing] anything{H1697} [else], pass through{H5674} on my feet.{H7272}
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto him, We will go{H5927}{(H8799)} by the high way{H4546}: and if I and my cattle{H4735} drink{H8354}{(H8799)} of thy water{H4325}, then I will pay{H5414}{(H8804)}{H4377} for it: I will only, without doing any thing{H1697} else, go through{H5674}{(H8799)} on my feet{H7272}.
And the childern of Israel sayed vnto him: we will goo by the beeten waye: and yf ether we or oure catell drynke of thi water we will paye for it we wyll doo nomoare but passe thorow by fote only.
The children of Israel saide vnto him: We wil go ye como hye waye, & yf we or oure catell drynke of thy water, we wil paye for it: we wil do nothinge, but passe thorow on fote onely.
Then the children of Israel said vnto him, We will goe vp by the hie way: and if I and my cattell drinke of thy water, I will then pay for it: I will onely (without any harme) goe through on my feete.
The children of Israel sayd vnto him, we wyll go by the beaten way: and if I and my cattell drynke of thy water, I wyll pay for it: I wyll but only (without any harme) go through on my feete.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without [doing] any thing [else], go through on my feet.
The children of Israel said to him, We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my cattle, then will I give the price of it: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the sons of Israel say unto him, `In the highway we go, and if of thy waters we drink -- I and my cattle -- then I have given their price; only (it is nothing) on my feet I pass over.'
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without `doing' anything `else', pass through on my feet.
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the children of Israel said to him, We will go up by the highway: and if we or our cattle take of your water, we will give you a price for it: only let us go through on our feet, nothing more.
The children of Israel said to him, "We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my livestock, then will I give its price: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet."
Then the Israelites said to him,“We will go along the highway, and if we or our cattle drink any of your water, we will pay for it. We will only pass through on our feet, without doing anything else.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 La oss få reise gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongens vei og ikke bøye av, verken til høyre eller venstre, før vi har passert dine grenser.»
18 Men Edom svarte ham: «Du får ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverdet.»
21 Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22 La meg reise gjennom landet ditt. Vi vil ikke snu inn i åkrene eller vingårdene. Vi vil ikke drikke av vannet i brønnene. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har passert dine grenser.
27 La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.
28 Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; la meg bare få gå gjennom til fots.
29 Slik som Esaus sønner som bor i Seir og Moabittene som bor i Ar gjorde med meg, inntil jeg går over Jordan til landet som Herren vår Gud gir oss.
20 Men han sa: «Du skal ikke gå gjennom.» Og Edom kom ut mot ham med mye folk og med sterk hånd.
21 Slik nektet Edom å gi Israel passere gjennom hans grenser, så Israel vendte seg bort fra ham.
16 Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj,
17 sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18 Da reiste de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms land og Moabs land, og de kom til den østlige delen av Moabs land, og de slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn på Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
19 Israel sendte bud til Sihon, amorittkongen, kongen av Heshbon, og sa til ham: 'La oss få gå gjennom ditt land til vårt eget sted.'
8 Og han sa: "Hvilken vei skal vi dra?" Og han svarte: "Veien gjennom Edoms ørken."
9 Så gikk Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og de gjorde en rundtur på syv dagers reise. Men det var ikke vann for hæren eller for buskapen som fulgte dem.
12 Esau sa: La oss dra videre og reise, og jeg vil gå foran deg.
13 Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at flokkene og buskapen er med unge. Hvis de drives for hardt én dag, vil alle dyrene dø.
14 La nå, min herre, gå foran sin tjener; jeg vil bevege meg sakte, i takt med flokkene og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.
6 Dere skal kjøpe mat av dem for penger, så dere kan spise; og dere skal også kjøpe vann av dem for penger, så dere kan drikke.
1 Hele menigheten av Israels barn dro fra ørkenen Sin, etter sine reiser, ifølge Herrens bud, og slo leir i Rephidim. Men der var det ikke vann for folket å drikke.
2 Folket klandret Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den, slik at folket kan drikke. Og Moses gjorde slik for øynene til Israels eldste.
8 Og da vi dro videre fra våre brødre, Esaus barn i Seir, gjennom veien fra Elat og Etsjongaber, snudde vi og dro gjennom Moabs ødemark.
19 Vi har både halm og fôr til våre esler, brød og vin har vi også for meg og din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg; la alt det du trenger ligge på meg, men overnatt ikke i gaten.»
16 Derfra dro de til Beer, den brønnen Herren hadde sagt til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
19 De svarte: En egypter reddet oss fra gjetene, og han dro også vann for oss og vannet flokken.
13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
14 Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du vet all den nød som har rammet oss.
22 Så førte Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Shur; og de gikk tre dager i ørkenen og fant ikke vann.
12 Men herren hans sa til ham: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn, men la oss gå videre til Gibea.»
31 Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
20 Og det skjedde om morgenen, da matofferet ble ofret, at se, vann kom veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
4 La det hentes litt vann, jeg ber dere, slik at dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
5 Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å føre oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, eller fiken, eller vintre, eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
22 Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
40 Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
30 Men han sa til ham: «Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.»
31 Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32 Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»
3 En sa: Vær så snill, kom med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
21 De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen; han fikk vann til å strømme fra klippen for dem; han kløyvde klippen, og vannet strømmet ut.
3 Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utrydde dere på veien.