4 Mosebok 30:8
Men hvis mannen nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun avga og alt hun uttalte med sine lepper, uten effekt; og Herren vil tilgi henne.
Men hvis mannen nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun avga og alt hun uttalte med sine lepper, uten effekt; og Herren vil tilgi henne.
Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det den dagen han hører det og tier overfor henne, da skal løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og mannen hennes hører om det samme dag og tier, da skal løftene hennes stå ved lag, og de selvpålagte forpliktelsene hun har lagt på seg, skal gjelde.
men holder seg taus overfor henne på dagen han hører det, da skal hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
Men hvis ektemannen hennes ikke tillater henne den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte ugyldig, og det hun sa med sine lepper, som hun har bundet sin sjel til, skal ikke være gyldig; og Herren skal tilgi henne.
og hennes mann hører det og fortier det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved makt og hennes forpliktelser hun har bundet seg med stå ved makt.
og hennes ektemann hører det, og han tier ved det dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved lag og hennes bånd, som hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
Men hvis hennes mann nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte som hun har gitt, og det hun ytret med sine lepper som hun har bundet seg med, ugyldig; og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis ektemannen motsier løftet den dagen han hører det, da skal han oppheve det løftet hun avla, og alt hun uttalte med sine lepper som bandt hennes sjel, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis hennes mann nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte som hun har gitt, og det hun ytret med sine lepper som hun har bundet seg med, ugyldig; og HERREN skal tilgi henne.
og hennes mann hører det, men han sier ikke noe til henne samme dag han hører det, da skal hennes løfter og de forpliktelsene hun har bundet seg til, stå fast.
and her husband hears about it but says nothing to her, her vows or obligations she has made will stand.
og hennes mann hører om det og tier overfor henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved makt, og de forbud hun har pålagt seg selv skal oppfylles.
og hendes Mand hører det og tier dertil paa den Dag, han hører det, da skulle hendes Løfter staae (ved Magt), og hendes Forpligtelser, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, de skulle staae (ved Magt).
But if her husband disallowed her on the day that he heard it; then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, wherewith she bound her soul, of none effect: and the LORD shall forgive her.
Men hvis ektemannen forbyr det samme dag han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun gav og det hun sa som forpliktet henne uten virkning, og Herren skal tilgi henne.
But if her husband disallowed her on the day that he heard it, then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, with which she bound her soul, of no effect, and the LORD shall forgive her.
Men hvis hennes mann forbyr det samme dag han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, ugyldig, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis hennes ektemann nekter det på den dagen han hører det, da har han brutt hennes løfte og den urettferdige uttalelsen på hennes lepper, som hun har bundet på sin sjel, og Herren viser henne nåde.
Men hvis hennes mann avviser det den dagen han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med, ugyldig. Herren vil tilgi henne.
Hvis hennes mann, etter å ha hørt om det, ikke sier noe til henne, da vil edene hun avla og løftene hun ga, ha kraft.
But if her husband{H376} disallow{H5106} her in the day{H3117} that he heareth{H8085} it, then he shall make void her vow which is upon her, and the rash utterance{H4008} of her lips,{H8193} wherewith she hath bound{H631} her soul:{H5315} and Jehovah{H3068} will forgive{H5545} her.
But if her husband{H376} disallowed{H5106}{(H8686)} her on the day{H3117} that he heard{H8085}{(H8800)} it; then he shall make her vow which she vowed{H5088}, and that which she uttered{H4008} with her lips{H8193}, wherewith she bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315}, of none effect{H6565}{(H8689)}: and the LORD{H3068} shall forgive{H5545}{(H8799)} her.
But ad yf hir husbonde forbade her the same daye that he herde it than hath he made hir vowe which she had vppo her of none effecte and that also whiche she pronounsed with hir lippes wherewith she bounde hir soule and the Lorde shall forgeue her.
But yf hir hu?bande forbyd her the same daye that he heareth it, the is the vowe lowse yt she hath vpo hir, & the bonde also that she hath letten go out of hir lippes ouer hir soule, and the LORDE shalbe gracious vnto her.
(30:9) But if her husbande disalow her the same day that hee heareth it, then shall hee make her vowe which shee hath made, and that that shee hath pronounced with her lips, wherewith shee bound her selfe, of none effect: and the Lorde will forgiue her.
And if her husbande disalowe her the same day that he hearde it, then he shall make her vowe which she hath vpon her, and the openyng of her lippes wherwith she bounde her soule, of none effect, and the Lorde shall forgeue her.
But if her husband disallowed her on the day that he heard [it]; then he shall make her vow which she vowed, and that which she uttered with her lips, wherewith she bound her soul, of none effect: and the LORD shall forgive her.
But if her husband disallow her in the day that he hears it, then he shall make void her vow which is on her, and the rash utterance of her lips, with which she has bound her soul: and Yahweh will forgive her.
`And if in the day of her husband's hearing he disalloweth her, then he hath broken her vow which `is' on her, and the wrongful utterance of her lips which she hath bound on her soul, and Jehovah is propitious to her.
But if her husband disallow her in the day that he heareth it, then he shall make void her vow which is upon her, and the rash utterance of her lips, wherewith she hath bound her soul: and Jehovah will forgive her.
But if her husband disallow her in the day that he heareth it, then he shall make void her vow which is upon her, and the rash utterance of her lips, wherewith she hath bound her soul: and Jehovah will forgive her.
If her husband, hearing of it, says nothing to her at the time, then the oaths she made and the undertakings she gave will have force.
But if her husband disallow her in the day that he hears it, then he shall make void her vow which is on her, and the rash utterance of her lips, with which she has bound her soul: and Yahweh will forgive her.
But if when her husband hears it he overrules her, then he will nullify the vow she has taken, and whatever she uttered impulsively which she has pledged for herself. And the LORD will release her from it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Enhver enkes eller fraskilt kvinnes løfte, som de har bundet sin sjel med, skal gjelde mot henne.
10 Og hvis hun avla sitt løfte i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed,
11 og mannen hennes hører det, men tier og ikke forbyr henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort, skal gjelde.
12 Men hvis mannen hennes gjør dem ugyldige den dagen han hører dem, da skal det som kom fra hennes lepper, om hennes løfter eller bindingen av hennes sjel, ikke gjelde; mannen har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Hvert løfte og hver bindende ed for å påføre sjelen lidelse, kan mannen hennes stadfeste eller gjøre ugyldig.
14 Men hvis mannen holder fred overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter, eller alle bindingene som er på henne; han stadfester dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes synd.
16 Dette er de forordninger som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans hustru, mellom en far og hans datter, mens hun ennå er ung i sin fars hus.
2 Når en mann avlegger et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har uttalt.
3 Når en kvinne også avlegger et løfte til Herren, og binder seg med et løfte mens hun er i sin ungdom i sin fars hus,
4 og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
5 Men hvis faren nekter henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, gjelde; og Herren vil tilgi henne, siden faren nektet henne.
6 Og hvis hun har vært gift med en mann da hun avgav sitt løfte, eller uttalte noe med sine lepper som hun har bundet sin sjel med,
7 og hennes mann hører det og ikke sier noe til henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter gjelde, og hva hun har bundet sin sjel med, skal gjelde.
8 Hvis hun ikke behager sin herre som har trolovet henne til seg selv, skal han la henne bli gjenløst. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har behandlet henne svikefullt.
9 Hvis han trolover henne med sin sønn, skal han behandle henne etter skikken for døtre.
10 Hvis han tar seg en annen kone, skal han ikke redusere hennes mat, hennes klær og hennes rett til ekteskapelig samliv.
11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå fri, uten betaling av penger.
1 Når en mann har tatt en kone og giftet seg med henne, og det skjer at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
2 Og når hun har forlatt hans hus, kan hun gå bort og bli en annen manns kone.
3 Og hvis den andre mannen også misliker henne, og skriver et skilsmissebrev til henne, og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller om den andre mannen dør, han som tok henne til kone,
4 da kan ikke den første mannen som sendte henne bort, ta henne tilbake til å være hans kone, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en vederstyggelighet for Herren, og du skal ikke føre synd over det landet som Herren din Gud gir deg som arv.
30 Eller når sjalusien ånd kommer over en mann, og han er sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen foran Herren, og presten skal utføre hele denne loven mot henne.
31 Da skal mannen være skyldfri fra denne overtredelsen, men kvinnen skal bære sin skyld.
13 Om en mann gifter seg med en kvinne, går inn til henne og så får henne i mishag,
14 og anklager henne for skammelige ting og sprer et ondt rykte om henne og sier: "Jeg tok denne kvinnen til hustru, men da jeg kom til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru",
19 Og presten skal ta en ed av henne, og si til kvinnen: Hvis ingen mann har lagt seg med deg, og hvis du ikke har syndet i urenhet i stedet for din mann, da skal du bli fri fra dette bitre vannet som gir forbannelsen.
20 Men hvis du har vært utro mot din mann, og du er blitt uren, og en annen mann har ligget med deg uten din manns viten,
21 da skal presten ta en ed av kvinnen med en forbannelsesed, og presten skal si til kvinnen: Herren gi deg til forbannelse og ed blant ditt folk, når Herren lar ditt lår visne og din mage svulme.
17 Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale en sum i samsvar med brudegaven til jomfruer.
27 Når hun har drukket vannet, vil det skje at hvis hun er blitt uren og har forbrutt seg mot sin mann, skal forbannelsens vann gå inn i henne og bli bittert, og hennes mage skal svulme og hennes lår visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
28 Men hvis kvinnen ikke er uren, men er ren; da skal hun være fri, og skal kunne føde barn.
12 Tal til Israels barn og si til dem: Hvis noen manns kone går bort og er utro mot ham,
13 og en annen mann ligger med henne i hemmelighet, og det blir skjult for hennes manns øyne, og hun blir uren, og det er ingen vitne mot henne, og hun ikke blir tatt på fersk gjerning,
22 Men hvis du ikke avlegger et løfte, vil det ikke være noen synd i deg.
4 Eller hvis en person sverger, og sier med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva en mann kan uttrykke i en ed, og det er skjult for ham; når han blir oppmerksom på det, skal han være skyldig i en av disse.
19 og de skal pålegge ham en bot på hundre sølvsekler som skal gis til pikens far, fordi han har brakt en dårlig anseelse over en jomfru i Israel. Hun skal være hans hustru, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men hvis dette er sant, og det ikke finnes bevis på pikens jomfruelighet,
13 Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14 Men hvis du ikke har behag i henne, skal du la henne gå hvor hun vil; du skal ikke selge henne for penger eller gjøre henne til slave, siden du har båret henne forderv.
8 Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.
7 Men hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors hustru, skal hans brors hustru gå til de eldste ved porten og si: 'Min manns bror nekter å oppreise sin brors navn i Israel, han vil ikke oppfylle sitt brors plikt.'
8 Da skal de eldste i byen kalle ham og tale til ham. Og hvis han står fast og sier, 'Jeg ønsker ikke å ta henne,'
29 da skal mannen som lå med henne, gi pikens far femti sølvsekler, og hun skal bli hans hustru fordi han har ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
17 Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,