1 Korinterbrev 14:28

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Men hvis det ikke er noen tolk, la ham tie i menigheten; men la ham tale til seg selv og til Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    1Tilgi den kjærlighet og lengt etter åndelige gaver, men mest av alt at dere må profetere.

    2For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men han taler mysterier i ånden.

    3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.

    4Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.

    5Jeg ønsker at dere alle taler med tunger, men aller mest at dere profeterer; for større er den som profeterer enn den som taler med tunger, med mindre han tolker, så menigheten kan få oppbyggelse.

    6Nå, mine brødre, hvis jeg kommer til dere og taler med tunger, hva vil jeg da gagne dere, om jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved lære?

    7Og likeledes, med utrustninger uten liv som gir lyd, enten det er pipe eller harpe, hvis de ikke gir en tydelig klang, hvordan skal det da bli kjent hva som spilles?

    8For hvis trompeten gir en usikker lyd, hvem vil da forberede seg til kamp?

    9Slik er det også med dere; hvis dere ikke gir forståelige ord med tungen, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? For dere vil tale ut i luften.

    10Det finnes, så mange slags slags lyder i verden, og ingen av dem er uten betydning.

    11Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med stemmen, vil jeg bli ansett som en barbar for den som taler, og han som taler, vil være en barbar for meg.

    12Slik er også dere, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk at dere må overgå til menighetens oppbyggelse.

    13Derfor la den som taler med en ukjent tunge, be om å kunne tolke.

    14For hvis jeg ber med en ukjent tunge, ber min ånd, men mitt forstand er fruktesløst.

    15Hva er så saken? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil synge med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.

    16Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som er i stedet for den uvitende, si Amen ved din takk, siden han ikke forstår hva du sier?

    17Du gir vel takk, men den andre blir ikke bygget opp.

    18Jeg takker Gud, jeg taler med tunger mer enn dere alle.

    19Men i menigheten ønsker jeg heller å tale fem ord med min forstand, så jeg kan undervise andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.

    20Brødre, vær ikke barn i forståelsen; men vær barn i ondskap, men i forståelse vær fullvoksne.

    21I loven er det skrevet: 'Med mennesker med fremmede tunger og med fremmede lepper, vil jeg tale til dette folket; og likevel vil de ikke høre meg, sier Herren.'

    22Derfor er tungemål et tegn, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror; men profeti tjener ikke for dem som ikke tror, men for dem som tror.

    23Hvis hele menigheten da kommer sammen på ett sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn folk som er uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

    24Men hvis alle profeterer, og en vantro eller uvitende kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle;

    25Og således blir hemmelighetene i hans hjerte åpenbart; og han vil falle ned på sitt ansikt og tilbede Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.

    26Hva er så saken, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere et psalm, har en lære, har en tunge, har en åpenbaring, har en tolkning. La alt gjøres til oppbyggelse.

    27Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller aller mest tre, og det en og en; og la en tolke.

  • 81%

    29La profetene tale to eller tre, og la de andre dømme.

    30Men hvis det blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.

    31For dere kan alle profetere en og en, så alle kan lære og alle kan bli trøstet.

    32Og profetenes ånder er underlagt profetene.

    33For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens, som i alle de helliges menigheter.

    34La deres kvinner tie i menighetene; for det er ikke tillatt for dem å tale; men de skal underordne seg, som også loven sier.

    35Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine menn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.

    36Hva? Kom ordet fra Gud fra dere? Eller kom det til dere alene?

    37Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham anerkjenne at de ting jeg skriver til dere, er Herrens bud.

    38Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.

    39Derfor, brødre, lengt etter å profetere, og forbys ikke å tale med tunger.

    40La alt skje på en verdig og ordentlig måte.

  • 11Dersom noen taler, la ham tale som Guds orakler; hvis noen tjener, la ham gjøre det med den styrken som Gud gir, så Gud i alle ting kan bli æret gjennom Jesus Kristus, for ham tilhører ære og makt i evighet. Amen.

  • 17Og hvis han nekter å høre dem, si det til menigheten: men hvis han også nekter å høre menigheten, la ham være for deg som en hedning og en skattekriver.

  • 30Har da alle gaver av helbredelse? Snakker da alle med tungemål? Tolkner da alle?

  • 11Kvinnen skal lære i stillhet med all underkastelse.

  • 1Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en klingende messingskål eller en rungende cymbal.

  • 20Da vet dette først, at ingen profeti i Skriften er av egen tolkning.