1 Tessalonikerbrev 2:11
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og instruerte hver enkelt av dere, som en far gjør med sine barn.
Dere vet også hvordan vi oppmuntret og trøstet dere, hver og en, som en far sine barn,
Som dere vet, oppmuntret og trøstet og påla vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
Som dere vet, oppmuntret, trøstet og bevepet vi hver og én av dere, slik en far gjør for sine barn.
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
For dere vet at vi som en far med sine barn,
Just as you know how we dealt with each one of you like a father with his own children,
slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
ligesom I vide, hvorledes vi formanede og trøstede eder, Enhver især, som en Fader sine Børn,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, formante vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn,
As you know how we exhorted, and comforted, and charged every one of you, as a father does his children,
Som dere vet, oppmuntret vi, trøstet og formante hver enkelt av dere, som en far gjør med sine egne barn,
Akkurat slik dere vet, hvordan vi formante, oppmuntret og vitnet for hver eneste en av dere, som en far for sine egne barn,
Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
Akkurat som dere så hvordan vi, som en far med sine barn, lærte og trøstet dere alle, og ga vitnesbyrd,
as ye knowe how that we exhorted and comforted and besought every one of you as a father his childre
as ye knowe, how that as a father his children, euen so exhorted we and comforted and besoughte euery one of you,
As ye knowe how that we exhorted you, and comforted, and besought euery one of you (as a father his children)
As ye knowe, howe that as a father his chyldren, so we haue exhorted, comforted, and besought euery one of you,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father [doth] his children,
As you know how we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
even as ye have known, how each one of you, as a father his own children, we are exhorting you, and comforting, and testifying,
as ye know how we `dealt with' each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging `you', and testifying,
as ye know how we [dealt with] each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging [you], and testifying,
Even as you saw how, like a father with his children, we were teaching and comforting you all, and giving witness,
As you know, we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
As you know, we treated each one of you as a father treats his own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
8Så, ivrig etter dere, ville vi gjerne ha delt med dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne sjeler, fordi dere er dyrebare for oss.
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: for å gjøre godt natt og dag, fordi vi ikke ville være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi helhjertet, rettferdig og ulastelig oppførte oss blant dere som tror.
12Vi oppfordret dere til å vandre verdig for Gud, som har kalt dere til sin egen rike og herlighet.
11Derfor skal dere bli oppmuntret sammen og bygge hverandre opp, slik dere også gjør.
12Og vi ber dere, kjære brødre, om å kjenne dem som arbeider blant dere, og som leder dere i Herren, og som formaner dere;
7For dere vet selv hvordan dere skal følge oss; for vi opptrådte ikke uordentlig blant dere.
16Og vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss, og har gitt oss evig trøst og godt håp ved nåde,
17må trøste deres hjerter og styrke dere i hvert godt ord og godt gjerning.
1Videre, brødre, ber vi dere og formaner dere ved Herren Jesus, at slik dere har mottatt fra oss hvordan dere skal vandre og rente Gud til behag, så må dere overflødiggjøre mer og mer.
2For dere vet hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus.
3Velsignet være Gud, lederen til vår Herre Jesus Kristus, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud;
4Som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst vi selv får fra Gud.
7derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro;
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med stor overbevisning; slik som dere vet hvilken slags menn vi var blant dere for deres skyld.
6Og dere ble vårt forbilde og Herrens forbilde, da dere tok imot ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd,
7slik at dere ble eksempler for alle som tror i Makedonia og Achaia.
14Og vi formaner dere, kjære brødre, advar de urolige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, og Guds tjener, og vår medarbeider i evangeliet om Kristus, for å styrke dere og trøste dere angående deres tro:
3For at ingen skulle bli beveget av disse prøvelsene; for dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4For mye tidligere, da vi var hos dere, sa vi dere at vi måtte lide trengsel; slik det også har skjedd, og dere vet.
13Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.
11Og nå må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere.
12Og Herren må la dere vokse og overskride i kjærlighet, én til den andre, og til alle mennesker, slik som vi gjør til dere;
4Og dere fedre, vekk ikke deres barn til vrede, men oppdra dem i disiplin og rettledning fra Herren.
4Og vi har tillit til Herren om dere, at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
5Og Herren måtte lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet og inn i Kristi tålmodighet.
14Jeg skriver ikke disse ting for å bortlegge dere, men som mine elskede sønner advarer jeg dere.
15For selv om dere har ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg født dere gjennom evangeliet.
7Og vårt håp for dere er fast, idet vi vet at slik som dere er delaktige i lidelsene, skal dere også være delaktige i trøsten.
19Igjen, tenker dere at vi unnskylder oss overfor dere? Vi taler foran Gud i Kristus: men vi gjør alt, kjære, for deres oppbyggelse.
4Jeg gleder meg stort over at jeg har funnet av dine barn vandrende i sannhet, slik som vi har fått en befaling fra Faderen.
3Vi husker uten å slutte på deres troens verk, kjærlighetens slit og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, foran vår Gud og Far;
15Og hans indre medfølelse er mer overveldende mot dere, mens han husker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
11Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
12For vårt skryte er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men med Guds nåde, har ført oss i verden, og mer overflod til dere.
1For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
2Men etter at vi hadde lidd i forveien og blitt vanæret, slik som dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynneGuds evangelium for dere med mye motstand.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter blir oppkvikket ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
1Vær derfor etterfølgere av Gud, som kjære barn;
4Men slik vi var betrodd av Gud til å forkynne evangeliet, tale vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi brukte aldri smigrende ord, slik som dere vet, ei heller en dekke for grådighet; Gud er vitne.
18Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: "Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir rettet av ham;"
22Men dere kjenner prøven av ham, at han, som en sønn med sin far, har vært med meg i evangeliet.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
10Og i virkeligheten gjør dere dette mot alle brødrene som er i hele Makedonia. Men vi formaner dere, brødre, til å overflødiggjøre mer og mer;
3Vi skylder å takke Gud alltid for dere, søsken, slik det er rett, fordi deres tro vokser sterkt, og kjærligheten fra hver enkelt av dere mot hverandre er rikholdig;