2 Korinterne 1:8
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi var svært nedtynget utover vår styrke, slik at vi til og med tvilte på livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, of the trouble we experienced in the province of Asia. We were under great pressure, far beyond our ability to endure, so that we despaired of life itself.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om vor Trængsel, som os er vederfaren i Asia, at vi vare overmaade besværede over Evne, saa at vi endog mistvivlede om Livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som traff oss i Asia, at vi ble overbelastet utover våre krefter, slik at vi til og med mistet håpet om livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed beyond measure, above strength, so much that we despaired even of life.
Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
For{G1063} we would{G2309} not{G3756} have{G50} you{G5209} ignorant,{G50} brethren,{G80} concerning{G5228} our{G2257} affliction{G2347} which befell{G1096} [us]{G2254} in{G1722} Asia,{G773} that{G3754} we were weighed{G916} down{G2596} exceedingly,{G5236} beyond{G5228} our power,{G1411} insomuch that{G5620} we{G2248} despaired{G1820} even{G2532} of life:{G2198}
For{G1063} we would{G2309}{(G5719)} not{G3756}, brethren{G80}, have{G50} you{G5209} ignorant{G50}{(G5721)} of{G5228} our{G2257} trouble{G2347} which{G3588} came{G1096}{(G5637)} to us{G2254} in{G1722} Asia{G773}, that{G3754} we were pressed{G2596} out{G916}{(G5681)} of measure{G5236}, above{G5228} strength{G1411}, insomuch{G5620} that we{G2248} despaired{G1820}{(G5683)} even{G2532} of life{G2198}{(G5721)}:
Brethren I wolde not have you ignoraut of oure trouble which happened vnto vs in Asia. For we were greved out of measure passynge strength so greatly that we despeared even of lyfe.
Brethren we wolde not haue you ignoraunt of oure trouble, which happened vnto vs in Asia, for we were greued out off measure passynge strength, so that we euen dispared of life,
For brethren, we woulde not haue you ignorant of our affliction, which came vnto vs in Asia, howe we were pressed out of measure passing strength, so that we altogether doubted, euen of life.
For we woulde not brethren haue you ignoraunt of our trouble, whiche came vnto vs in Asia: For we were greeued out of measure, passyng strength, so greatly, that we dispayred euen of lyfe.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not wish you to be ignorant, brethren, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above `our' power, so that we despaired even of life;
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell `us' in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell [us] in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For it is our desire that you may not be without knowledge of our trouble which came on us in Asia, that the weight of it was very great, more than our power, so that it seemed that we had no hope even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers, concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, regarding the affliction that happened to us in the province of Asia, that we were burdened excessively, beyond our strength, so that we despaired even of living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
10 Som reddet oss fra så stor en død, og redder oss; i ham har vi håpet om at han også fremdeles vil frelse oss;
7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften må være av Gud, og ikke fra oss.
8 Vi er trengte fra alle kanter, men ikke nedslått; vi er forvirret, men ikke fortvivlet;
9 vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir kastet ned, men ikke ødelagt;
10 Vi bærer alltid i kroppen Jesu død, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11 For vi, som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12 Slik at døden virker i oss, men livet i dere.
7 derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro;
8 For nå lever vi, såfremt dere står fast i Herren.
4 Som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst vi selv får fra Gud.
5 For slik som Kristi lidelser flomner over oss, flyter også vår trøst over ved Kristus.
6 Og om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker i utholdenhet under de samme lidelsene som vi også lider; eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7 Og vårt håp for dere er fast, idet vi vet at slik som dere er delaktige i lidelsene, skal dere også være delaktige i trøsten.
3 For at ingen skulle bli beveget av disse prøvelsene; for dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4 For mye tidligere, da vi var hos dere, sa vi dere at vi måtte lide trengsel; slik det også har skjedd, og dere vet.
5 Derfor, da jeg ikke lenger kunne bære det, sendte jeg for å kjenne deres tro, for at ikke fristeren skulle friste dere, og vårt arbeid skulle bli forgjeves.
4 Slik at vi selv kan rose oss av dere i menighetene til Gud for deres tålmodighet og tro i all deres forfølgelse og trengsel som dere utholder:
3 Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter for å dø og leve med dere.
4 Stort er mitt frimodighet overfor dere, stort er mitt skryte av dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
5 For da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød ingen hvile, men vi var i trengsel på alle sider; utenfor var det kamper, innenfor var det frykt.
1 For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
2 Men etter at vi hadde lidd i forveien og blitt vanæret, slik som dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynneGuds evangelium for dere med mye motstand.
8 Så, ivrig etter dere, ville vi gjerne ha delt med dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne sjeler, fordi dere er dyrebare for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: for å gjøre godt natt og dag, fordi vi ikke ville være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
9 Som ukjente, men likevel godt kjent; som døende, men se, vi lever; som straffet, men ikke drept;
8 Verken spiste vi noens brød kostnadsfritt; men i slit og arbeid, natt og dag, var vi i aktivitet for ikke å bli en byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gi oss selv som et forbilde for dere å følge.
1 Derfor, siden vi har denne tjenesten, som vi har fått av nåde, gir vi ikke opp;
13 Derfor ønsker jeg at dere ikke skal miste motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres ære.
5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med stor overbevisning; slik som dere vet hvilken slags menn vi var blant dere for deres skyld.
6 Og dere ble vårt forbilde og Herrens forbilde, da dere tok imot ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd,
1 Videre, brødre, vil vi informere dere om Guds nåde som er blitt gitt til menighetene i Makedonia.
2 For i en stor prøvelse av affisjon overstrømmet deres glede og dyp fattigdom til rikdommen i deres generøsitet.
8 Vær derfor ikke skamfull over vitnesbyrdet om vår Herre, eller over meg hans fange, men del i lidelsene for evangeliet etter Guds kraft;
12 For vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men gir dere anledning til å skryte på våre vegne, så dere kan ha noe å svare dem som skryter i utseende, og ikke i hjertet.
13 Enten vi har mistet besinnelsen, er det for Gud; eller om vi er edru, er det for deres sak.
4 De bad oss inntrengende med mye overtalelse om at vi skulle ta imot gaven og ta del i tjenesten for de hellige.
5 Og dette gjorde de, ikke slik som vi hadde håpet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss etter Guds vilje.
10 Vi er dårlige for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærverdige, men vi er foraktede.
11 Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;
16 Derfor gir vi ikke opp; men selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17 For vårt lette trengsel, som bare varer et øyeblikk, virker for oss en overmåte stor og evig vekt av herlighet;
17 Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
4 Men i alt godkjenner vi oss selv som Guds tjenere, i mye tålmodighet, i trengsler, i nød, i vanskeligheter,
27 For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
12 For vårt skryte er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men med Guds nåde, har ført oss i verden, og mer overflod til dere.
4 For av stor angst og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle sørge, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har mer enn nok til dere.
10 Derfor tar jeg glede i svakheter, i vanær, i nød, i forfølgelse, i trengsler for Kristi skyld: for når jeg er svak, da er jeg sterk.