2 Timoteusbrev 1:5
Når jeg minnes den oppriktige troen som er i deg, som først bodde hos din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Når jeg minnes den oppriktige troen som er i deg, som først bodde hos din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg minnes den oppriktige troen som er i deg, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg blir minnet om din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg blir minnet om den oppriktige troen som er i deg, den som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg husker den sanne troen som er i deg, som først bodde hos din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Når jeg minnes den ekte troen som er i deg, troen som først var hos din bestemor Lois og din mor Eunice; og jeg er overbevist om at den også finnes i deg.
Jeg husker din ekte tro, som først levde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er sikker på at den lever i deg også.
når jeg minnes den ekte troen som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg har fått påminnelse om din oppriktige tro, som først bodde i din bestemor, Lois, og i din mor, Eunike. Jeg er overbevist om at den også bor i deg.
Jeg minnes din oppriktige tro, som bodde først i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er sikker på at den er i deg også.
når jeg minnes den oppriktige troen som bor i deg, en tro som først tok bolig i din bestemor Lois og din mor Eunice, og jeg er overbevist om at den også lever i deg.
når jeg bringer i minnet den ekte troen som bor i deg—den som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike—og jeg er overbevist om at den også er i deg.
når jeg bringer i minnet den ekte troen som bor i deg—den som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike—og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Da jeg lar meg minne om din oppriktige tro, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, er jeg overbevist om at den også bor i deg.
I am reminded of your sincere faith, which first lived in your grandmother Lois and your mother Eunice, and I am persuaded that it now lives in you also.
Jeg husker den oppriktige troen som bor i deg, som først bodde i din bestemor Lois og i din mor Eunike. Jeg er overbevist om at den også bor i deg.
idet jeg ihukommer den uskrømtede Tro, som er i dig, som boede først i din Mormoder Lois og din Moder Eunike, og jeg er vis paa, at den ogsaa (boer) i dig.
When I call to remembrance the unfeigned faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and I am persuaded that in thee also.
Når jeg minnes den ekte troen som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike; og jeg er overbevist om at den er i deg også.
When I call to remembrance the sincere faith that is in you, which dwelt first in your grandmother Lois, and your mother Eunice; and I am persuaded that it is in you also.
fordi jeg er blitt minnet om den ekte tro som er i deg, og som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den er i deg også.
Jeg minner meg om den ekte troen som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Da jeg ble minnet om den oppriktige tro som er i deg, som først bodde i din bestemor Lois og din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den også er i deg.
Jeg tenker på din ekte tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike, og jeg er overbevist om at den nå også bor i deg.
whe I call to remembraunce the vnfayned fayth that is in the which dwelt fyrst in thy graumoder Lois and in thy mother Eunica: and am assured that it dwelleth in the also.
whan I call to remembraunce the vnfayned faith that is in the, which dwelt first in thy graundemother Lois, and in thy mother Eunica: And am assured, that it dwelleth in ye also.
When I call to remembrance the vnfained faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and in thy mother Eunice, and am assured that it dwelleth in thee also.
When I call to remembraunce the vnfaigned fayth that is in thee, whiche dwelt first in thy graundmother Lois, and in thy mother Eunica: and I am assured that it dwelleth in thee also.
When I call to remembrance the unfeigned faith that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and I am persuaded that in thee also.
having been reminded of the unfeigned faith that is in you; which lived first in your grandmother Lois, and your mother Eunice, and, I am persuaded, in you also.
taking remembrance of the unfeigned faith that is in thee, that dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice, and I am persuaded that also in thee.
having been reminded of the unfeigned faith that is in thee; which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and, I am persuaded, in thee also.
having been reminded of the unfeigned faith that is in thee; which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice; and, I am persuaded, in thee also.
Having in mind your true faith, which first was in your mother's mother Lois, and in your mother Eunice, and, I am certain, is now in you.
having been reminded of the sincere faith that is in you; which lived first in your grandmother Lois, and your mother Eunice, and, I am persuaded, in you also.
I recall your sincere faith that was alive first in your grandmother Lois and in your mother Eunice, and I am sure is in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Derfor minner jeg deg om å gjenoppvekke Guds gave som er i deg gjennom mine henders pålegg.
2Til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Faderen og Kristus Jesus vår Herre.
3Jeg takker Gud, som jeg tjener fra mine forfedre med en ren samvittighet, fordi jeg uten opphold har erindring om deg i mine bønner natt og dag;
4Jeg lengter sterkt etter å se deg, og minner meg om dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede;
4Jeg takker min Gud, og nevner deg alltid i mine bønner,
5fordi jeg hører om din kjærlighet og tro, som du har til Herren Jesus, og mot alle de hellige;
6slik at din trofelle kan bli virksom ved å erkjenne enhver god ting som er i dere i Kristus Jesus.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter blir oppkvikket ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
3Vi husker uten å slutte på deres troens verk, kjærlighetens slit og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, foran vår Gud og Far;
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne bære det, sendte jeg for å kjenne deres tro, for at ikke fristeren skulle friste dere, og vårt arbeid skulle bli forgjeves.
6Men nå, da Timoteus kom fra dere til oss, og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har god erindring om oss, og lengter etter å se oss, som vi også lengter etter å se dere,
15Derfor også jeg, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og kjærlighet til alle de hellige,
1Denne andre epistel, kjære, skriver jeg nå til dere; i begge rører jeg opp deres rene sinn ved å minne dere på det:
12Av denne grunn lider jeg også disse tingene; likevel er jeg ikke skamfull, for jeg vet hvem jeg har trodd, og jeg er overbevist om at han er i stand til å bevare det som jeg har betrodd ham inntil den dagen.
13Hold fast på den sunne lære som du har hørt fra meg, i tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
14Den gode ting som er betrodd til deg, bevar ved den Hellige Ånd som bor i oss.
2Til Timoteus, min egen sønn i troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Jesus Kristus, vår Herre.
3Som jeg ba deg om å bli værende i Efesus da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge noen å ikke undervise en annen lære,
3Jeg takker min Gud hver gang jeg husker dere,
12Derfor vil jeg ikke være uaktsom i å alltid minne dere om disse ting, selv om dere kjenner dem og er fast forankret i den nåværende sannheten.
13Ja, jeg anser det som rett, så lenge jeg er i dette teltet, å oppmuntre dere ved å minne dere på det;
17Av denne grunn har jeg sendt Timoteus til dere, som er min elskede sønn og trofast i Herren, som skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.
6Hvis du minner brødrene om disse ting, vil du være en god tjener av Jesus Kristus, oppdratt i troens ord og god lære, som du har fulgt.
14Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om, vel vitende om hvem du har lært det av;
15og at fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, som er i stand til å gjøre deg vis til frelse ved troen i Kristus Jesus.
1Du derfor, min sønn, vær sterk i den nåde som er i Kristus Jesus.
2Og de tingene du har hørt av meg blant mange vitner, de samme skal du overlate til trofaste menn, som også skal være i stand til å undervise andre.
15Og jeg vil også gjøre mitt ytterste for at dere alltid kan ha disse ting i minne etter min bortgang.
15Og hans indre medfølelse er mer overveldende mot dere, mens han husker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
16Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
18Denne påleggelsen gir jeg deg, sønn Timoteus, i henhold til de profetiene som tidligere ble sagt om deg, at du ved dem skal føre en god strid;
19ved å holde troen og en god samvittighet; som noen, som har kastet dette fra seg, har gjort skipbrudd med hensyn til troen.
4siden vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus, og om kjærligheten dere har til alle de hellige,
3For jeg gledet meg stort da brødrene kom og vitnet om sannheten som er i deg, slik som du vandrer i sannheten.
5For deres fellesskap i evangeliet fra den første dag inntil nå;
6Jeg er trygg på dette: At han som begynte et godt verk i dere, vil fullføre det inntil Jesu Kristi dag;
7For det er rettferdig av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; ettersom jeg både i mine lenker, og i forsvaret og bekreftelsen av evangeliet, dere alle er meddelere av min nåde.
10Men du har fullt ut kjent min lære, min livsførsel, mitt mål, troen, langmodigheten, kjærligheten, utholdenheten,
11Derfor ber vi alltid for dere, at vår Gud må anse dere som verdige til denne kallelsen, og oppfylle all den gode gleden av sin godhet, og verk av tro med kraft:
5Men målet for denne befaling er kjærlighet som springer ut fra et rent hjerte, og en god samvittighet, og en uforfalsket tro;
5Kjære, du handler trofast uansett hva du gjør for brødrene og for fremmede;
1Så kom han til Derbe og Lystra. Og, se, en viss disippel var der, ved navn Timoteus, sønn av en viss kvinne som var jøde og troende; men faren hans var greker.
21Med tillit til din lydighet har jeg skrevet til deg, vel vitende om at du også vil gjøre mer enn jeg sier.
25Og med denne tillit vet jeg at jeg skal bli værende, og fortsette sammen med dere alle, til deres fremgang og glede i troen;
2Jeg berros deg, brødre, at dere husker meg i alt og holder fast på de forskrifter jeg ga dere.
3Vi skylder å takke Gud alltid for dere, søsken, slik det er rett, fordi deres tro vokser sterkt, og kjærligheten fra hver enkelt av dere mot hverandre er rikholdig;
5Og i tillegg til dette, med all flid, legg til deres tro dyktighet; og til dyktighet kunnskap;
15Men da Gud, som skiltet meg fra min mors liv, hadde behaget å kalle meg ved sin nåde,
1Den eldste til den utvalgte dama og hennes barn, som jeg elsker i sannhet; og ikke bare jeg, men også alle som har kjent sannheten;