Apostlenes Gjerninger 27:26
Men vi må drives mot en viss øy.
Men vi må drives mot en viss øy.
Men vi må strande på en viss øy.
Vi må likevel strande på en øy.
Men vi må strande på en øy.
Men vi må gå på land på en bestemt øy.
Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
Vi skal gå på grunn på en øy.
Men vi må støte på en viss øy
Men vi må kastes i land på en eller annen øy.
Men vi må bli kastet på en viss øy.
Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
Men vi må strande på en eller annen øy.»
Men vi må strande på en eller annen øy.»
Men vi må løpe på grunn på en øy.
But we must run aground on some island.
Men vi må bli kastet på et eller annet land.
Men vi skulle strande paa en Ø.
Howbeit we must be cast upon a certain island.
Men vi må kastes på en eller annen øy.»
However, we must be cast upon a certain island.
Men vi må strande på en øy."
Men vi må bli kastet opp på en eller annen øy.'
Men vi må strande på en eller annen øy.
Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
But{G1161} we{G2248} must{G1163} be cast{G1601} upon{G1519} a certain{G5100} island.{G3520}
Howbeit{G1161} we{G2248} must{G1163}{(G5748)} be cast{G1601}{(G5629)} upon{G1519} a certain{G5100} island{G3520}.
How be it we must be cast into a certayne ylonde.
Howbeit we must be cast in to a certayne ylonde.
Howbeit, we must be cast into a certaine Iland.
Howbeit, we must be cast into a certayne Ilande.
Howbeit we must be cast upon a certain island.
But we must run aground on a certain island."
and on a certain island it behoveth us to be cast.'
But we must be cast upon a certain island.
But we must be cast upon a certain island.
But we will be sent on to a certain island.
But we must run aground on a certain island."
But we must run aground on some island.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;
28 Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.
29 Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.
30 Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,
31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
32 Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.
24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»
25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
4 Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.
5 Og da vi hadde seilt over sjøen ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lykia.
6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
8 Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.
9 Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»
11 Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
13 Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.
16 Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
17 Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.
18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.
21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»
22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
1 Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.
37 Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.
38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
39 Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40 Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.
41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.
43 Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.
44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
10 De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.
11 Og etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria som hadde vinterhavn på øya, med symbolet Castor og Pollux.
12 Da vi kom til Sirakusa, ble vi der i tre dager.
13 Og derfra la vi kurs mot Rhegium; og etter en dag blåste sydvinden, og vi kom den neste dagen til Puteoli.
14 Der møtte vi brødre, som ba oss om å bli hos dem i syv dager; og så dro vi mot Roma.
1 Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.
6 De ventet nå på at han skulle svulme opp eller falle død omgående; men etter å ha ventet lenge, og sett at ingenting merkelig skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud.
7 I samme område var det eiendom til øyas første mann, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss husrom i tre dager, med vennlighet.
1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.
11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."