Hebreerbrevet 6:13
For når Gud ga sitt løfte til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For når Gud ga sitt løfte til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, since He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
Thi da Gud gav Abraham Forjættelsen, der han ingen Større havde at sværge ved, svoer han ved sig selv, sigende:
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, because He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For when god made promes to Abraham because he had no greater thinge to sweare by he sware by him silf
For whan God made promes to Abraham, because he had none greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made the promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by hym selfe,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
For to Abraham God, having made promise, seeing He was able to swear by no greater, did swear by Himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made his oath to Abraham, because there was no greater oath, he made it by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
Now when God made his promise to Abraham, since he could swear by no one greater, he swore by himself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg, og jeg vil gjøre deg tallrik.»
15Og slik, etter at han hadde utholdt, fikk han løftet.
16For mennesker sverger ved det som er større, og en ed for bekreftelse er for dem en ende på all strid.
17I dette vil Gud, som vil vise sine arvinger til løftet en uforanderlig råd, bekreftet det med en ed:
18for at vi, ved to uforanderlige ting, da det var umulig for Gud å lyve, kan ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håp som er lagt fram for oss:
73den ed som han svor til vår far Abraham,
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak: og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn,
18til hvem det ble sagt: 'I Isak skal ditt avkom kalles.'
15Brødre, jeg taler etter menneskelig vis; selv om det bare er en menneskelig pakt, så hvis den er bekreftet, kan ingen annulere eller legge noe til.
16Nå er løftene gitt til Abraham og hans etterkommere. Han sier ikke: «Og til etterkommerne,» som om det var flere, men som om det var én: «Og til ditt avkom,» som er Kristus.
17Og dette sier jeg: Den pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke annulleres av loven som kom etter, fire hundre og tretti år etter; slik at den ikke kan gjøre løftet til intet.
18For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
6Men han som ikke er regnet blant dem, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
12at dere ikke blir late, men etterlignere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
20Og i det at det ikke ble gjort uten en ed:
8Ved tro, da Abraham ble kalt til å gå ut til et sted han senere skulle få til arv, adlød han og dro ut, uten å vite hvor han gikk.
9Ved tro bodde han som innflytter i det lovede land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, som var sammen med ham arvinger av den samme lovnad.
11Ved tro fikk også Sara selv styrke til å bli mor, og fødte et barn da hun var forbi sin alder, fordi hun trodde han som hadde lovet var trofast.
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
13For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
20Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
21Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å utføre.
17Men da tiden for løftet nærmet seg, som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
9For dette er løftets ord: På denne tid vil jeg komme, og Sara skal få en sønn.
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er i den, og havet og alt som er i det, at det ikke lenger skal være tid.
5Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
9Så de som er av tro, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
16Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.