Hebreerne 9:24
For Kristus er ikke gått inn i hellige steder laget med hender, som er skygger av de sanne; men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i hellige steder laget med hender, som er skygger av de sanne; men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som bare er bilder av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i håndlagde helligdommer som er avbilder av de sanne, men inn i selve himmelen, nå åpenbart for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av det sanne; men inn i himmelen selv, nå for å opptre i Guds nærvær for oss.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en kopier av den sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av de sanne; men inn i himmelen selv, nå for å vise seg for Guds ansikt for oss:
For Kristus har ikke gått inn i et hellig sted laget av hender, som er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus kom ikke inn i helligdommer laget med hender, som er etterligninger av de sanne, men inn i himmelen selv, nå for å tre fram for Guds åsyn for oss:
For Kristus har ikke trådt inn i de hellige stedene som er laget med menneskehender, som kun er symboler for det sanne, men han har kommet inn i himmelen selv for å vise seg for oss i Guds nærvær.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i hellige steder laget med hender, disse som er kopier av de virkelige, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Christ did not enter a sanctuary made with hands, which is only a copy of the true one, but He entered heaven itself, now to appear in the presence of God for us.
For Kristus gikk ikke inn i helligdommen som er gjort med hender, som bare er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
Thi Christus gik ikke ind i en Helligdom, gjort med Hænder, som (kun) er et Billede af den sande, men i Himmelen selv, for nu at aabenbares for Guds Ansigt for os;
For Christ is not entered into the holy places made with hands, which are the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer laget med hender, som er bilder på de virkelige, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for oss.
For Christ has not entered into holy places made with hands, which are copies of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som er bilder av den virkelige, men inn i selve himmelen, for nå å tre frem for Guds ansikt for oss.
For ikke inn i hellige steder gjort med hender gikk Kristus inn - bilder av det sanne - men inn i selve himmelen, for nå å bli åpenbart for Guds åsyn for oss.
For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med hender, en kopi av det sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med menneskehender som en kopi av det sanne; men han gikk inn i himmelen selv, og er nå for Guds ansikt for oss.
For{G1063} Christ{G5547} entered{G1525} {G1525} not{G3756} into{G1519} a holy place{G39} made with hands,{G5499} like in pattern{G499} to the true;{G228} but{G235} into{G1519} heaven{G3772} itself,{G846} now{G3568} to appear{G1718} before the face{G4383} of God{G2316} for{G5228} us:{G2257}
For{G1063} Christ{G5547} is{G1525} not{G3756} entered{G1525}{(G5627)} into{G1519} the holy places{G39} made with hands{G5499}, which are the figures{G499} of the true{G228}; but{G235} into{G1519} heaven{G3772} itself{G846}, now{G3568} to appear{G1718}{(G5683)} in the presence{G4383} of God{G2316} for{G5228} us{G2257}:
For Christ is not entred into the holy places that are made with hondes which are but similitudes of true thynges: but is entred into very heven for to appere now in the syght of God for vs:
For Christ is not entred into the holy places yt are made with handes (which are but symilitudes of true thinges) but in to the very heauen, for to apeare now before the face of God for vs:
For Christ is not entred into ye holy places that are made with hands, which are similitudes of ye true Sanctuarie: but is entred into very heauen, to appeare now in ye sight of God for vs,
For Christe is not entred into the holy places made with handes (which are) paternes of true thynges: but into heauen it selfe, nowe to appeare in the syght of God for vs.
For Christ is not entered into the holy places made with hands, [which are] the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Christ hasn't entered into holy places made with hands, which are representations of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us;
for not into holy places made with hands did the Christ enter -- figures of the true -- but into the heaven itself, now to be manifested in the presence of God for us;
For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:
For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:
For Christ did not go into a holy place which had been made by men's hands as the copy of the true one; but he went into heaven itself, and now takes his place before the face of God for us.
For Christ hasn't entered into holy places made with hands, which are representations of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us;
For Christ did not enter a sanctuary made with hands– the representation of the true sanctuary– but into heaven itself, and he appears now in God’s presence for us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Men Kristus har kommet som en storpræst for de gode ting som skal komme, ved en større og mer fullkommen tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapningen.
12 Verken ved blod av geiter og kalver, men ved sitt eget blod gikk han én gang inn i det hellige, og oppnådde evig forsoning for oss.
13 For dersom blodet av okser og geiter og asken fra en kvige som sprinkles på de urene, helliger til kroppens renhet.
14 Hvor mye mer skal ikke Kristi blod, som gjennom den evige Ånd bar seg selv fram uten feil for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud?
15 Og av denne grunn er han medladeren for den nye pakten, så han gjennom døden kan bringe forsoning for overtredelsene som ble gjort under den første pakten, slik at de som er kallt kan motta løftet om evig arv.
25 Og ikke at han skal ofre seg selv ofte, som den store presten går inn i det hellige hvert år med andres blod.
26 For da måtte han ofte ha lidt siden verdens grunnvoll ble lagt; men nå er han én gang i slutten av verden blitt åpenbart for å oppheve synder ved sitt eget offer.
22 Og nesten alt blir renset med blod ifølge loven; og uten blodutgytelse skjer ingen tilgivelse.
23 Det var derfor nødvendig at de mønstrene av tingene i himmelen skulle renses med disse; men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.
5 Over det var herlighetens keruber som skygget for nådestolen; om dette kan vi ikke snakke i detalj nå.
6 Når disse tingene var ordnet slik, gikk prestene alltid inn i den første tabernaklet for å utføre Guds tjeneste.
7 Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
8 Den Hellige Ånd viser med dette at veien inn til Det helligste ennå ikke var åpenbart, mens den første tabernaklet fortsatt var stående.
9 Dette var en liknelse for den tiden som nå er, i hvilken det ble båret fram både gaver og ofre, som ikke kunne gjøre ham som utførte tjenesten fullkommen med hensyn til samvittigheten.
19 Da har vi, brødre, frimodighet til å gå inn i det helligste ved Jesu blod,
20 Gjennom en ny og levende vei, som han har innviet for oss, gjennom forhenget, det vil si, hans kropp.
21 Og han har en stor prest over Guds hus.
1 Nå, når vi har sagt dette, er summen: Vi har en slik overpriest, som sitter ved høyre side av tronen til Majesteten i himmelen;
2 En tjenestemann i helligdommen og i den sanne tabernaklet, som Herren har reist, og ikke mennesket.
3 For hver overpriest er innsatt for å tilby gaver og ofre; derfor er det nødvendig at også denne mannen har noe å tilby.
4 For hvis han var på jorden, ville han ikke vært en prest, da det allerede finnes prester som tilbyr gaver i henhold til loven;
5 Disse tjener som et eksempel og en skygge av himmelige ting, slik Moses fikk beskjed fra Gud da han skulle lage tabernaklet: For se, sier han, at du lager alle ting i samsvar med mønsteret vist deg på fjellet.
6 Men nå har han fått en mer framstående tjeneste, i den grad han også er formidler av en bedre pakt, som ble etablert på bedre løfter.
20 dit forløperen er gått foran oss, selv Jesus, blitt en evig yppersteprest etter Melkisedeks orden.
1 Så var det altså også bestemmelser for den første pakten, med guddommelig tjeneste og et verdslig helligsted.
2 For det ble laget en tabernakel; den første, hvor lysestaken, bordet og skuebrødene var; det som kalles helligdommen.
3 Og etter det andre forhenget, tabernaklet som kalles Det helligste.
25 Derfor kan han også frelse dem til det ytterste som kommer til Gud gjennom ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26 For en slik overprest var oss nødvendig, hellig, uskyldig, uplettede, adskilt fra syndere, og gjort høyere enn himmelen;
27 Som ikke har behov for daglig, som de overprester, å ofre først for sine egne synder, og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang, da han ofret seg selv.
14 Etter som vi har en stor øversteprest som har gått inn i himmelen, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår bekjennelse.
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan sympathisere med våre svakheter; men én som er blitt fristet i alle ting, liksom vi, dog uten synd.
16 La oss derfor komme frem med frimodighet til nådens trone, for at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rett tid.
1 For loven har en skygge av gode ting som skal komme, og ikke selve bildet av tingene. Den kan aldri med de ofrene som de ga år etter år, gjøre dem som nærmer seg fullkomne.
2 For da ville de ikke ha opphørt å bli ofret? Fordi at tilbedere som en gang er renset, ikke lenger burde ha samvittighet for synder.
28 Slik ble Kristus én gang ofret for å bære mange synder; og til dem som venter på ham skal han åpenbare seg en annen gang uten synd til frelse.
11 For kroppene til de dyr hvis blod blir brakt inn i helligdommen av den øverste presten for synd, blir brent utenfor leiren.
12 Derfor led Jesus også, for å hellige folket med sitt eget blod, og led utenfor porten.
10 Gjennom hvilken vilje er vi helliget ved offringen av Jesu Kristi kropp én gang for alle.
17 Som er en skygge av det som skal komme; men legemet tilhører Kristus.
19 men med Kristi dyrebare blod, som av et lam uten feil og uten plett:
19 For loven gjør ingenting fullkomment, men innføringen av en bedre håp gjør det; ved hvilket vi nærmer oss Gud.
1 La derfor, hellige brødre, som deltar i den himmelske kallelsen, tenk på Apostelen og Ypperstepresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus;
4 For det er umulig at blodet fra okser og geiter kan ta bort synder.
3 som er glansen av hans herlighet og det nøyaktige bildet av hans vesen, og som opprettholder alt ved sitt mektige ord, da han selv hadde renset våre synder, satte han seg ved den høyre siden av Majesteten i det høye;
18 Derfor ble ikke den første pakten innviet uten blod.
14 For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker den som skal komme.
40 For Gud har beredt noe bedre for oss, slik at de ikke uten oss skulle bli fullkomne.
12 Men denne mannen, etter å ha ofret ett offer for synd en gang for alle, satte seg ned ved Guds høyre hånd.
14 For med én offergave har han gjort dem som blir helliget fullkomne for alltid.