Johannes 13:22
Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.
Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.
Da så disiplene på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre, uviss på hvem han mente.
Disiplene så på hverandre og visste ikke hvem han snakket om.
Disiplene så da på hverandre, tvilende om hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, undrende over hvem han mente.
Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og var i villrede om hvem han talte om.
The disciples looked at one another, uncertain about whom He was speaking.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han snakket om.
Da saae Disciplene paa hverandre og tvivlede, om hvilken han talede.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Disiplene så på hverandre, i tvil om hvem han snakket om.
Then the disciples looked at one another, uncertain of whom he spoke.
Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
Disiplene så da på hverandre og undret hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og var usikre på hvem han snakket om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
The{G3767} disciples{G3101} looked{G991} one{G1519} on another,{G240} doubting{G639} of{G4012} whom{G5101} he spake.{G3004}
Then{G3767} the disciples{G3101} looked{G991}{(G5707)} one on another{G1519}{G240}, doubting{G639}{(G5734)} of{G4012} whom{G5101} he spake{G3004}{(G5719)}.
And then the disciples loked one on another doutinge of who he spake.
Then the disciples loked one vpon another, & were in doute, of whom he spake.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Then the disciples loked one on another, doubtyng of whom he spake.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
The disciples looked at one another, perplexed about whom he spoke.
the disciples were looking, therefore, one at another, doubting concerning whom he speaketh.
The disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
The disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Then the eyes of the disciples were turned on one another, in doubt as to whom he had in mind.
The disciples looked at one another, perplexed about whom he spoke.
The disciples began to look at one another, worried and perplexed to know which of them he was talking about.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han angstfulle i sin ånd, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.
23 Det var en av disiplen som lå ved Jesu bryst, han som Jesus elsket.
24 Simon Peter signaliserte til ham, at han skulle spørre hvem det var han snakket om.
25 Han som lå mot Jesu bryst, sa til ham: Herre, hvem er det?
26 Jesus svarte: Det er han som jeg gir stykket brød til når jeg dypper det. Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
21 Men se, hånden til ham som forråder meg er med meg ved bordet.
22 Og sannlig, Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve skal bli den mannen som forråder ham!
23 Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
17 Og om kvelden kom han med de tolv.
18 Og mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser sammen med meg, skal foråde meg.
19 Og de begynte å bli bedrøvede og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20 Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.
21 Menneskesønnen går visst, som det er skrevet om ham, men ve den mannen som menneskesønnen blir forådt av! Det ville vært bedre for den mannen om han aldri var blitt født.
20 Da vendte Peter seg om og så disippelen som Jesus elsket følge etter; han som også hadde lagt hodet sitt mot Jesu bryst under måltidet, og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
21 Peter, da han så ham, sa til Jesus: «Herre, hva skal denne mannen gjøre?»
28 Men ingen av dem som satt til bords, visste hvorfor han sa dette til ham.
29 Noen av dem trodde nemlig at fordi Judas hadde kassen, var Jesus sagt til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden; eller at han skulle gi noe til de fattige.
21 Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
22 Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?
23 Og han svarte og sa: Den som dypper hånden sin i fatet med meg, han vil forråde meg.
4 Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham,
47 Og mens han ennå talte, se, en mengde, og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49 Da de som var med ham så hva som ville skje, sa de til ham: Herre, skal vi slå med sverd?
17 Da sa noen av hans disipler til hverandre, Hva er dette han sier til oss, En liten stund, så ser dere meg ikke: og igjen, en liten stund, så skal dere se meg; og, Fordi jeg går til Faderen?
18 De sa derfor, Hva er dette han sier, En liten stund? Vi vet ikke hva han taler om.
19 Nå visste Jesus at de ønsket å spørre ham, og han sa til dem, Søker dere blant dere selv om det jeg sa, En liten stund, så ser dere meg ikke: og igjen, en liten stund, så skal dere se meg?
18 Jeg sier ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men for at Skriften skal bli oppfylt: Den som spiser brød med meg, har løftet sin hel mot meg.
71 Han talte om Judas Iskariot, Simons sønn; for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.
25 Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Er det jeg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
64 Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
13 Da forsto disiplene at han talte til dem om Johannes døperen.
44 Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort trygt.
1 Nå før påskefesten, da Jesus visste at hans time hadde kommet, da han skulle forlate denne verden og gå til Faderen, som hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til slutten.
2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt det i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham;
2 Sammen med Simon Peter var Thomas som ble kalt Didymus, og Nathanael fra Kana i Galilea, sønnene av Sebedeus, og to andre av disiplene hans.
35 Ved dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre.
33 Derfor sa disiplene en til en annen: "Har noen brakt ham noe å spise?"
17 Og da de så ham, tilbad de ham; men noen tvilte.
11 For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne igjen, satte han seg ned og sa til dem: Vet dere hva jeg har gjort mot dere?
45 Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
22 Judas, ikke Iskariot, sa til ham: Herre, hvordan er det at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
42 Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
29 Hans disipler sa til ham, Se, nå taler du åpent, og sier ikke lenger noen lignelse.
18 Og disiplene til Johannes fortalte ham om alt dette.
47 Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor mengde med sverd og stokker fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 Og han som forrådte ham, ga dem et tegn og sa: Den jeg kysser, han er det; grip ham.
61 Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herren sitt ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hane galer, skal du fornekte meg tre ganger.
12 Og de ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?