Matteus 28:17

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da de så ham, tilbad de ham; men noen tvilte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 28:9 : 9 Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.
  • Joh 5:23 : 23 slik at alle mennesker skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.
  • 1 Kor 15:6 : 6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på en gang; av dem er de fleste fortsatt i live, men noen er sovnet inn.
  • Matt 16:28 : 28 Sannlig, jeg sier dere: Det er noen av dem som står her, som ikke skal smake døden, før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Og gå raskt, og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde; og, se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.

    8Og de forlot graven raskt med frykt og stor glede, og løp for å bringe nyheten til disiplene hans.

    9Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.

    10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.

    11Og mens de gikk, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte til yppersteprestene om alt som hadde skjedd.

  • 16Så dro de elleve disiplene til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde befalt dem.

  • 73%

    11Og de, da de hørte at han var i live og hadde sett henne, trodde ikke.

    12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de vandret, og gikk ut i landet.

    13Og de gikk og fortalte det til de andre, men de trodde dem ikke.

    14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.

  • 73%

    36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

  • 52Og de tilbad ham, og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 38Og han sa: Herre, jeg tror. Og han tilbad ham.

  • 70%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.

    7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

    8Og da de løftet blikket, så de ingen annen enn Jesus alene.

  • 20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

  • 22Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.

  • 26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

  • 70%

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

    41Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?

  • 70%

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

  • 33Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 24Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

  • 69%

    7Men gå deres vei, si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han sa til dere.

    8Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 18Og Jesus kom nær til dem og talte til dem og sa: All makt er gitt meg i himmelen og på jorden.

  • 5Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

  • 11Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.

  • 31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

  • 68%

    27Så sa han til Thomas: "Legg hit fingeren din, og se på hendene mine; og legg hit hånden din og stikk den i siden min; og vær ikke vantro, men troende."

    28Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."

    29Jesus sa til ham: "Thomas, fordi du har sett meg, har du trodd: salige er de som ikke har sett, og dog har trodd."

  • 54Da ble sjefen for hundre og de som var med ham, som passet på Jesus, sett jordskjelvet og de tingene som skjedde, fryktet de sterkt og sa: "Sannelig, denne mannen var Guds sønn."

  • 4Og av frykt for ham skalv vokterne og ble som døde.

  • 22Da han så var oppstanden fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette til dem; og de trodde på Skriften, og på det ord som Jesus hadde sagt.

  • 24Noen trodde på det som ble sagt, men noen trodde ikke.

  • 68%

    24Men Thomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.

    25De andre disiplene sa derfor til ham: "Vi har sett Herren." Men han sa til dem: "Med mindre jeg får se i hans hender naglemerket og stikker min finger i naglenes merke, og stikker min hånd i hans side, vil jeg ikke tro."

  • 31Og han ble sett i mange dager av dem som hadde kommet opp med ham fra Galilea til Jerusalem, og de er hans vitner for folket.

  • 67%

    8Så gikk også den andre disippelen inn, han som kom først til graven, og han så og trodde.

    9For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.

  • 8Og de husket hans ord.

  • 50Og han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.

  • 40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

  • 37Men selv om han hadde gjort så mange mirakler for dem, trodde de ikke på ham.