Lukas 24:36
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
While they were still talking about this, Jesus himself stood among them and said to them, "Peace be with you."
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Men der de talede dette, stod Jesus selv midt iblandt dem og sagde til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
And as they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, Peace be to you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
And as{G1161} they{G846} spake{G2980} these things,{G5023} he{G2424} himself{G846} stood{G2476} in{G1722} the midst{G3319} of them,{G846} and{G2532} saith{G3004} unto them,{G846} Peace{G1515} [be] unto you.{G5213}
And{G1161} as they{G846} thus{G5023} spake{G2980}{(G5723)}, Jesus{G2424} himself{G846} stood{G2476}{(G5627)} in{G1722} the midst{G3319} of them{G846}, and{G2532} saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Peace{G1515} be unto you{G5213}.
As they thus spake Iesus him selfe stode in ye myddes of them and sayde vnto them: peace be with you.
But whyle they were talkynge therof, Iesus himself stode in the myddes amonge the, and sayde: Peace be with you.
And as they spake these things, Iesus himselfe stoode in the middes of them, and saide vnto them, Peace be to you.
And as they thus spake, Iesus him selfe stoode in the middes of them, and saith vnto them: Peace be vnto you.
¶ And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
and as they are speaking these things, Jesus himself stood in the midst of them, and saith to them, `Peace -- to you;'
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace `be' unto you.
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Jesus Makes a Final Appearance While they were saying these things, Jesus himself stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
39 Se på hendene mine og føttene mine, at det er meg selv. Føl meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41 Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
26 Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Thomas var med dem: da kom Jesus, dørene var lukket, og stod midt blant dem og sa: "Fred være med dere."
27 Så sa han til Thomas: "Legg hit fingeren din, og se på hendene mine; og legg hit hånden din og stikk den i siden min; og vær ikke vantro, men troende."
19 Da det ble kveld på samme dag, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21 Så sa Jesus til dem igjen: "Fred være med dere: som min Far har sendt meg, sender jeg dere også."
28 Og de nærmet seg landsbyen de skulle til, og han gjorde seg som om han ville gå videre.
29 Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er allerede langt fremskreden. Og han gikk inn for å bli hos dem.
30 Og det skjedde, da han satte seg til bords med dem, tok han brødet, og velsignet det, og brøt det og ga dem.
31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
33 Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.
34 De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.
35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.
48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
14 Og de snakket sammen om alt dette som hadde skjedd.
15 Og det skjedde at mens de samtalte og resonnementet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
16 Men deres øyne var holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham.
17 Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
4 Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.
5 Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6 Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
9 Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.
10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
12 Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de vandret, og gikk ut i landet.
27 Fred etterlater jeg med dere; min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg til dere. La ikke hjertet deres bli urolige, og vær ikke redde.
39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.
40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
43 Og han tok det og spiste det foran dem.
13 Jesus kom da og tok brødet og ga dem, og fisken på samme måte.
25 Disse ting har jeg talt til dere mens jeg var ennå hos dere.
50 Og han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.
51 Og det skjedde, mens han velsignet dem, skiltet han seg fra dem, og ble tatt opp til himmelen.
45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.
6 Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.
24 Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
19 Og han sa til dem: Hvilke ting? De sa til ham: Om Jesus fra Nazaret, som ble en profet mektig i ord og gjerning for Gud og alt folket.
26 Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.