Lukas 24:36

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:14 : 14 Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg med dere; min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg til dere. La ikke hjertet deres bli urolige, og vær ikke redde.
  • Joh 20:26 : 26 Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Thomas var med dem: da kom Jesus, dørene var lukket, og stod midt blant dem og sa: "Fred være med dere."
  • 1 Kor 15:5 : 5 Og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv;
  • 2 Tess 3:16 : 16 Nå må selv fredens Herre gi dere fred alltid ved alle måter. Herren være med dere alle.
  • Åp 1:4 : 4 Johannes til de syv menighetene som er i Asia: Nåden være med dere, og fred fra han som er, og som var, og som kommer; og fra de syv åndene som er foran hans trone.
  • Joh 16:33 : 33 Disse ting har jeg talt til dere, for at dere skal ha fred i meg. I verden skal dere ha trengsel; men vær ved godt mot; jeg har overvunnet verden.
  • Joh 20:19-23 : 19 Da det ble kveld på samme dag, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere." 20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Så sa Jesus til dem igjen: "Fred være med dere: som min Far har sendt meg, sender jeg dere også." 22 Og da han hadde sagt dette, pustet han på dem og sa til dem: "Mottak Den Hellige Ånd:" 23 Hvis noen synder dere tilgir, så er de tilgitt dem; og hvis noen synder dere beholder, så er de beholdt.
  • Luk 10:5 : 5 Og inn i hvilken som helst hus dere går, si først: Fred være med dette huset.
  • Matt 10:13 : 13 Og hvis huset er verdig, la fredens deres komme over det; men hvis det ikke er verdig, la fredens deres vende tilbake til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

    39Se på hendene mine og føttene mine, at det er meg selv. Føl meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

    41Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?

  • 83%

    26Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Thomas var med dem: da kom Jesus, dørene var lukket, og stod midt blant dem og sa: "Fred være med dere."

    27Så sa han til Thomas: "Legg hit fingeren din, og se på hendene mine; og legg hit hånden din og stikk den i siden min; og vær ikke vantro, men troende."

  • 82%

    19Da det ble kveld på samme dag, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."

    20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

    21Så sa Jesus til dem igjen: "Fred være med dere: som min Far har sendt meg, sender jeg dere også."

  • 81%

    28Og de nærmet seg landsbyen de skulle til, og han gjorde seg som om han ville gå videre.

    29Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er allerede langt fremskreden. Og han gikk inn for å bli hos dem.

    30Og det skjedde, da han satte seg til bords med dem, tok han brødet, og velsignet det, og brøt det og ga dem.

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.

    32Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?

    33Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.

    34De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.

    35Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.

  • 78%

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • 78%

    14Og de snakket sammen om alt dette som hadde skjedd.

    15Og det skjedde at mens de samtalte og resonnementet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.

    16Men deres øyne var holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham.

    17Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?

  • 75%

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

  • 75%

    4Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.

    5Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.

  • 74%

    9Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.

    10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.

  • 20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

  • 12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de vandret, og gikk ut i landet.

  • 27Fred etterlater jeg med dere; min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg til dere. La ikke hjertet deres bli urolige, og vær ikke redde.

  • 73%

    39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

    40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

  • 7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

  • 43Og han tok det og spiste det foran dem.

  • 13Jesus kom da og tok brødet og ga dem, og fisken på samme måte.

  • 25Disse ting har jeg talt til dere mens jeg var ennå hos dere.

  • 72%

    50Og han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.

    51Og det skjedde, mens han velsignet dem, skiltet han seg fra dem, og ble tatt opp til himmelen.

  • 45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.

  • 6Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.

  • 24Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

  • 19Og han sa til dem: Hvilke ting? De sa til ham: Om Jesus fra Nazaret, som ble en profet mektig i ord og gjerning for Gud og alt folket.

  • 26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.