Matteus 8:26

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

  • NT, oversatt fra gresk

    Han svarte: 'Hvorfor er dere redd, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

  • Norsk King James

    Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

  • o3-mini KJV Norsk

    Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

  • gpt4.5-preview

    Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    He replied, 'Why are you so afraid, you of little faith?' Then He got up and rebuked the winds and the sea, and it became perfectly calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han sagde til dem: Hvi ere I frygtagtige, I lidet troende? Da stod han op og truede Vindene og Søen, og det blev ganske blikstille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And he said to them, Why are you fearful, O you of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And{G2532} he saith{G3004} unto them,{G846} Why{G5101} are ye{G2075} fearful,{G1169} O ye of little faith?{G3640} Then{G5119} he arose,{G1453} and rebuked{G2008} the winds{G417} and{G2532} the sea;{G2281} and{G2532} there was{G1096} a great{G3173} calm.{G1055}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And{G2532} he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Why{G5101} are ye{G2075}{(G5748)} fearful{G1169}, O ye of little faith{G3640}? Then{G5119} he arose{G1453}{(G5685)}, and rebuked{G2008}{(G5656)} the winds{G417} and{G2532} the sea{G2281}; and{G2532} there was{G1096}{(G5633)} a great{G3173} calm{G1055}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And he sayd vnto them: why are ye fearfull o ye of lytell faithe? Then he arose and rebuked ye wyndes and the see and ther folowed a greate calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    And he sayde vnto them: why are ye fearfull, o ye of lytell faithe? Then he arose, and rebuked the wyndes and the see, & there folowed a greate calme.

  • Geneva Bible (1560)

    And he said vnto them, Why are ye fearefull, O ye of litle faith? Then he arose, & rebuked the winds & the sea: & so there was a great calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And he sayth vnto them: Why are ye fearefull, O ye of litle fayth? Then he arose, and rebuked the windes, and the sea: and there folowed a great calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he saith unto them, ‹Why are ye fearful, O ye of little faith?› Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

  • Webster's Bible (1833)

    He said to them, "Why are you fearful, oh you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And he saith to them, `Why are ye fearful, O ye of little faith?' Then having risen, he rebuked the winds and the sea, and there was a great calm;

  • American Standard Version (1901)

    And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

  • American Standard Version (1901)

    And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said to them, Why are you full of fear, O you of little faith? Then he got up and gave orders to the winds and the sea; and there was a great calm.

  • World English Bible (2000)

    He said to them, "Why are you fearful, O you of little faith?" Then he got up, rebuked the wind and the sea, and there was a great calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But he said to them,“Why are you cowardly, you people of little faith?” Then he got up and rebuked the winds and the sea, and it was dead calm.

Henviste vers

  • Matt 6:30 : 30 Hvis da Gud kler gresset på marken, som i dag er, og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke mye mer kle dere, dere med liten tro?
  • Matt 16:8 : 8 Jesus skjønte det og sa til dem: O dere med liten tro, hvorfor resonerer dere med hverandre om at dere ikke har brød?
  • Mark 6:48-51 : 48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem. 49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek. 50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde." 51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
  • Luk 8:24-25 : 24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro. 25 Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.
  • Rom 4:20 : 20 Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
  • Åp 10:2 : 2 Og han hadde en liten bok åpen i hånden; og han satte sin høyre fot på havet og venstre fot på jorden.
  • Mark 4:39-41 : 39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred. 40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro? 41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
  • Matt 8:27 : 27 Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!» 31 Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    35 Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

    36 Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.

    37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

    40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

    41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?

  • 90%

    22 Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

    25 Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26 Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.

  • 27 Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?

  • 85%

    23 Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.

    24 Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

    25 Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

  • 83%

    24 Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

    28 Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»

    29 Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31 Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33 Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 81%

    17 Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18 Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

  • 81%

    47 Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.

    48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • 7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

  • 76%

    37 Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

    38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

  • 8 Jesus skjønte det og sa til dem: O dere med liten tro, hvorfor resonerer dere med hverandre om at dere ikke har brød?

  • 13 Og han forlot dem og gikk igjen ombord i båten og dro til den andre siden.

  • 1 Og han begynte igjen å undervise ved havkanten, og det samlet seg en stor mengde til ham, slik at han steg om bord i en båt og satte seg på havet; og hele mengden var på land ved havet.

  • 25 Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.