Matteus 8:25

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:38-39 : 38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.
  • Luk 8:24 : 24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-24
    2 vers
    88%

    23Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.

    24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

    25Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    86%

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

    40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

    41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?

  • Matt 8:26-27
    2 vers
    81%

    26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

    27Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?

  • Matt 14:24-33
    10 vers
    81%

    24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

    28Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»

    29Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • Mark 4:35
    75%

    35Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

  • Luk 22:45-46
    2 vers
    73%

    45Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,

    46og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.

  • Joh 6:16-20
    5 vers
    73%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

  • Luk 5:7
    72%

    7Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • Matt 26:45
    72%

    45Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.

  • Joh 11:12
    71%

    12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.

  • Mark 14:37
    71%

    37Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?

  • Apg 27:18
    71%

    18Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

  • Apg 27:29
    71%

    29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

  • Matt 26:40
    71%

    40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?

  • Matt 17:7
    70%

    7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.