Matteus 8:24

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem. 18 Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon. 15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive. 16 Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten. 17 Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive. 18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet; 19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet. 20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort. 21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.» 22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet. 23 For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør, 24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.» 25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg. 26 Men vi må drives mot en viss øy. 27 Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land; 28 Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner. 29 Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag. 30 Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden, 31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.» 32 Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av. 33 Og mens daggryet nærmet seg, ba Paul dem alle om å ta til seg mat, og sa: «Denne dagen er den fjortende dag dere har ventet og fortid uten mat, uten å ha fått i dere noe.» 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet. 35 Og da han hadde sagt dette, tok han brød, og takket Gud i alles påsyn; og da han hadde brutt det, begynte han å spise. 36 Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat. 37 Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler. 38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
  • Mark 4:37-38 : 37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann. 38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg pisket med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger havarerte jeg, en natt og en dag har jeg vært i avgrunnen. 26 I reiser ofte, i farer ved bekker, i farer fra ranere, i farer fra egne folk, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer til havs, i farer blant falske brødre.
  • Joh 11:5-6 : 5 Nå elsket Jesus Marta og hennes søster og Lazarus. 6 Da han fikk vite at han var syk, ble han to dager til på samme sted som han var.
  • Joh 11:15 : 15 Og jeg er glad for deres skyld at jeg ikke var der, slik at dere kan tro; men la oss gå til ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35 Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

    36 Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.

    37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

    40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

    41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?

  • 89%

    22 Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

    25 Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • 88%

    25 Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

    26 Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

    27 Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?

  • 85%

    24 Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

  • 23 Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.

  • 81%

    47 Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.

    48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • 80%

    16 Da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17 Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18 Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

    21 Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.

  • 80%

    30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31 Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33 Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

  • 41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

  • 13 Og han forlot dem og gikk igjen ombord i båten og dro til den andre siden.

  • 1 Og han begynte igjen å undervise ved havkanten, og det samlet seg en stor mengde til ham, slik at han steg om bord i en båt og satte seg på havet; og hele mengden var på land ved havet.

  • 45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,

  • 14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.

  • 2 Og mange folk samlet seg rundt ham, så han gikk ombord i en båt og satte seg; og hele folkemengden stod på stranden.

  • 7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.