Apostlenes gjerninger 27:14

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:37 : 37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
  • Matt 8:24 : 24 Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5Og da vi hadde seilt over sjøen ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.

    9Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

    11Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.

    13Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.

  • 82%

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.

    17Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

    18Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

    19og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

  • 78%

    38Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.

    39Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.

    41Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

  • 78%

    26Men vi må drives mot en viss øy.

    27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

    28Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.

    29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

    30Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,

  • 76%

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

  • 18Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

  • 24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

  • 24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

  • 73%

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • 32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

  • 13Og derfra la vi kurs mot Rhegium; og etter en dag blåste sydvinden, og vi kom den neste dagen til Puteoli.

  • 26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

  • 1Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.

  • 70%

    1Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.

  • 48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

  • 30Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

  • 26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.