Matteus 14:26

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:49-50 : 49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek. 50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
  • Luk 1:11-12 : 11 Og det viste seg for ham en engel fra Herren, som sto til høyre for røkelsealteret. 12 Og da Zacharias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
  • Luk 24:5 : 5 Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
  • Luk 24:37 : 37 Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
  • Åp 1:17 : 17 Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
  • Luk 24:45 : 45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.
  • Apg 12:15 : 15 Og de sa til henne: Du er gal. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Da sa de: Det må være hans engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    92%

    47Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • Matt 14:24-25
    2 vers
    88%

    24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

  • Matt 14:27-34
    8 vers
    86%

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

    28Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»

    29Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

    34Og da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • Joh 6:16-22
    7 vers
    85%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

    21Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.

    22Neste dag, da folket som sto på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene som disiplene hans hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med disiplene, men at disiplene var dratt bort alene,

  • Luk 24:36-38
    3 vers
    83%

    36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    81%

    35Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

    36Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

    40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

    41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.

    24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

    26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

    27Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?

  • Luk 8:22-26
    5 vers
    78%

    22Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

    25Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.

  • Matt 17:6-7
    2 vers
    77%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.

    7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

  • Joh 21:4
    73%

    4Men da morgenen kom, sto Jesus på bredden; men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • Luk 5:9
    72%

    9For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.

  • Luk 24:40
    72%

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.