Matteus 14:26
Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.
Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: "Det er et spøkelse!" Og de skrek av frykt.
Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.
When the disciples saw Him walking on the sea, they were terrified. 'It's a ghost!' they said, and they cried out in fear.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
Og der Disciplene saae ham vandre paa Søen, bleve de forskrækkede og sagde: Det er et Spøgelse; og de raabte af Frygt.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out in fear.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
And when{G2532} the disciples{G3101} saw{G1492} him{G846} walking{G4043} on{G1909} the sea,{G2281} they were troubled,{G5015} saying,{G3754} It is{G2076} a ghost;{G5326} and{G2532} they cried out{G2896} for{G575} fear.{G5401}
And{G2532} when the disciples{G3101} saw{G1492}{(G5631)} him{G846} walking{G4043}{(G5723)} on{G1909} the sea{G2281}, they were troubled{G5015}{(G5681)}, saying{G3004}{(G5723)}{G3754}, It is{G2076}{(G5748)} a spirit{G5326}; and{G2532} they cried out{G2896}{(G5656)} for{G575} fear{G5401}.
And when his disciples sawe him walkynge on the see they were troubled sayinge: it is some spirite and cryed out for feare.
And whan his disciples sawe him goinge vpon the see, they were afrayed, sayenge: It is some sprete, and cried out for feare.
And when his disciples sawe him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit, and cried out for feare.
And when the disciples sawe hym walking on the sea, they were troubled, saying, it is a spirite: and they cryed out for feare.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
When the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, "It's a ghost!" and they cried out for fear.
and the disciples having seen him walking upon the sea, were troubled saying -- `It is an apparition,' and from the fear they cried out;
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a ghost; and they cried out for fear.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a ghost; and they cried out for fear.
And when they saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they gave cries of fear.
When the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, "It's a ghost!" and they cried out for fear.
When the disciples saw him walking on the water they were terrified and said,“It’s a ghost!” and cried out with fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.
48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
24 Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
28 Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
29 Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»
31 Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
33 Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.
16 Da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.
17 Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.
18 Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
21 Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.
22 Neste dag, da folket som sto på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene som disiplene hans hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med disiplene, men at disiplene var dratt bort alene,
36 Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37 Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
35 Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.
36 Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.
37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.
40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
23 Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.
24 Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.
25 Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.
26 Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.
27 Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?
22 Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.
25 Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.
26 Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.
6 Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.
7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
4 Men da morgenen kom, sto Jesus på bredden; men disiplene visste ikke at det var Jesus.
9 For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.