Matteus 14:27
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»
But immediately Jesus spoke to them: 'Take courage! It is I. Do not be afraid.'
Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
Men Jesus talede strax til dem og sagde: Værer frimodige! det er mig; frygter ikke.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
But immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; it is I; do not be afraid.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
But straight waye Iesus spake vnto them, and sayde: Be of good cheare, it is I, be not afrayed.
But straight way Iesus spake vnto them, saying, Be of good comfort, It is I: be not afraide.
But strayght way, Iesus spake vnto them, saying: be of good cheare, it is I, be not afrayde.
But straightway Jesus spake unto them, saying, ‹Be of good cheer; it is I; be not afraid.›
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! I AM!{see Exodus 3:14.} Don't be afraid."
and immediately Jesus spake to them, saying, `Be of good courage, I am `he', be not afraid.'
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straight away Jesus said to them, Take heart; it is I, have no fear.
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! It is I! Don't be afraid."
But immediately Jesus spoke to them:“Have courage! It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.
48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
21Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.
24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.
7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.
40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
28Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
29Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»
31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
33Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.
25Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.
26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.
27Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?
36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
22Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.
25Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.
9Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.
10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
27Fred etterlater jeg med dere; min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg til dere. La ikke hjertet deres bli urolige, og vær ikke redde.
1La ikke hjertet deres bli urolige: dere tror på Gud, tro også på meg.
33Disse ting har jeg talt til dere, for at dere skal ha fred i meg. I verden skal dere ha trengsel; men vær ved godt mot; jeg har overvunnet verden.
36Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
25Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
35Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.
26Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Thomas var med dem: da kom Jesus, dørene var lukket, og stod midt blant dem og sa: "Fred være med dere."
28Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.
19Da det ble kveld på samme dag, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
7Men gå deres vei, si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han sa til dere.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
22Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.