Markus 5:36
Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"
Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte straks hva som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
But Jesus overheard the message being spoken and told the synagogue leader, 'Do not be afraid. Just believe.'
Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte strax det, som blev sagt, og han sagde til Synagoge-Forstanderen: Frygt ikke, tro ikkun.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he said to the ruler of the synagogue, Do not be afraid, only believe.
Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
But Iesus herde right soone the worde that was spoken, and sayde vnto the ruler of the synagoge: Be not thou afrayed, beleue onely.
Assoone as Iesus heard that word spoken, he said vnto the ruler of the Synagogue, Be not afraide: onely beleeue.
Assoone as Iesus hearde the worde that was spoken, he sayde vnto the ruler of the synagogue, be not afrayde, only beleue.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, ‹Be not afraid, only believe.›
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, saith to the chief of the synagogue, `Be not afraid, only believe.'
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, giving no attention to their words, said to the ruler of the Synagogue, Have no fear, only have faith.
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
But Jesus, paying no attention to what was said, told the synagogue leader,“Do not be afraid; just believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
33Men kvinnen, redd og skjelvende, og vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
18Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
37Og han tillot ingen å følge ham, unntatt Peter, Jakob og Johannes, broren til Jakob.
38Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
40Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
41Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
42Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
22Og se, det kom en av synagogelederne, ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for føttene hans.
23Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
24Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.
48Da sa Jesus til ham: "Unntatt dere ser tegn og under, vil dere ikke tro."
49Adelsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
50Jesus sa til ham: "Gå din vei; sønnen din lever." Og mannen trodde på ordet som Jesus hadde sagt til ham, og han gikk sin vei.
22Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter; din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23Og da Jesus kom inn i herskerens hus, og så fløytisterne og folket som var i opprør,
24sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
25Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
23Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
24Og straks ropte barnets far og sa med tårer: Jeg tror, Herre; hjelp min vantro!
41Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var en leder i synagogen: og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme inn i huset sitt.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
13Og Jesus sa til officeren, Gå din vei; og som du har trodd, så skal det skje for deg. Og hans tjener ble helbredet i samme time.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Å, kvinne, stor er din tro; la det skje med deg slik du vil. Og hennes datter ble helbredet fra den timen.
50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
1La ikke hjertet deres bli urolige: dere tror på Gud, tro også på meg.
54Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
8Men officeren svarte og sa, Herre, jeg er ikke verdig til at du skal komme under mitt tak; men si bare et ord, så vil min tjener bli helbredet.
26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.
19Og han sa til ham: Stå opp, gå din vei; din tro har frelst deg.
36Han svarte og sa: Hvem er han, Herre, slik at jeg kan tro på ham?
27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.
56Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.
31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
14Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
10Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte etter, Sannelig sier jeg dere, Jeg har ikke funnet så stor tro, nei, ikke i Israel.
26Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri dø. Tror du dette?