Markus 4:40

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 14:31 : 31 Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
  • Matt 16:8 : 8 Jesus skjønte det og sa til dem: O dere med liten tro, hvorfor resonerer dere med hverandre om at dere ikke har brød?
  • Luk 8:25 : 25 Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.
  • Joh 6:19-20 : 19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde. 20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
  • Matt 6:30 : 30 Hvis da Gud kler gresset på marken, som i dag er, og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke mye mer kle dere, dere med liten tro?
  • Matt 8:26 : 26 Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    23Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.

    24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

    26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

    27Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?

  • 41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?

  • 88%

    22Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

    25Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.

  • 86%

    35Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

    36Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

  • 81%

    24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

  • 81%

    17Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

  • 80%

    47Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • 80%

    30Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 79%

    36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

  • 8Jesus skjønte det og sa til dem: O dere med liten tro, hvorfor resonerer dere med hverandre om at dere ikke har brød?

  • 76%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.

    7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

  • 22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.

  • 21Og han sa til dem: Hvordan forstår dere ikke?

  • 36Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.

  • 20Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro; for sannelig sier jeg dere, hvis dere har tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit; og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.

  • 6For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.

  • 41Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?

  • 5Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro.