Markus 9:6
For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.
Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.
For han visste ikke hva han skulle si; de var nemlig livredde.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var helt forskrekket.
For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
For han visste ikke hvad han skulde si; for de var meget forferdet.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
Han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.
For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.
For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var så grepet av frykt.
For he did not know what to say, because they were terrified.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
Thi han vidste ikke, hvad han talede; thi de vare heel forfærdede.
For he wist not what to say; for they were sore afraid.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.
For he did not know what to say, for they were greatly afraid.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
Han visste ikke riktig hva han skulle si, for de var svært redde.
For{G1063} he knew{G1492} not{G3756} what{G5101} to answer;{G2980} for{G1063} they became{G2258} sore afraid.{G1630}
For{G1063} he wist{G1492}{(G5715)} not{G3756} what{G5101} to say{G2980}{(G5661)}; for{G1063} they were sore{G2258}{(G5713)} afraid{G1630}.
And yet he wist not what he sayde: for they were afrayde.
For he knewe not what he sayde, and they were very fearfull.
Yet hee knewe not what he saide: for they were afraide.
For he wist not what he saide, for they were afrayde.
For he wist not what to say; for they were sore afraid.
For he didn't know what to say, for they were very afraid.
for he was not knowing what he might say, for they were greatly afraid.
For he knew not what to answer; for they became sore afraid.
For he knew not what to answer; for they became sore afraid.
Because he was not certain what to say, for they were in great fear.
For he didn't know what to say, for they were very afraid.
(For they were afraid, and he did not know what to say.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.
33 Og det skjedde, da de skilte seg fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss lage tre hytter, en til deg, og en til Moses, og en til Elias; ikke vite hva han sa.
34 Mens han talte, kom en sky og overskygget dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.
35 Og det kom en stemme ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.
36 Og da stemmen var borte, ble Jesus funnet alene. Og de holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dager noen av de tingene de hadde sett.
32 Men de forstod ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham.
3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham.
4 Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt for oss å være her; hvis du vil, la oss lage tre hytter her: en for deg, en for Moses, og en for Elias.
5 Mens han ennå talte, se, en lysende sky overskygget dem; og se, en stemme kom fra skyen som sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag; hør ham.
6 Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.
7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
4 Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5 Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.
45 Men de forsto ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke forsto det; og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
7 Og en sky kom og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn: hør ham!
8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene hos seg.
9 Og da de gikk ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
10 De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.
2 Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, avsides for seg selv. Og han ble forvandlet foran dem.
7 Og de svarte, at de ikke kunne si hvor det kom fra.
8 Da Simon Peter så dette, falt han ned på Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
9 For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
21 Og han sa til dem: Hvordan forstår dere ikke?
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
60 Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og idet han enda talte, galer hane.
40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
33 Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.
50 Og de forsto ikke det ordet som han talte til dem.
8 Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.
6 Denne lignelsen talte Jesus til dem, men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.
68 Men han nektet og sa: Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
20 Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
9 Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
7 Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»
28 Og det skjedde om åtte dager etter disse ord, at han tok Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp i et fjell for å be.
29 Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
27 De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.
9 Og mens de kom ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: Fortell ikke visjonen til noen, inntil Menneskesønnen er steget opp fra de døde.
30 Og de dro derfra og passerte gjennom Galilea; og han ønsket ikke at noen skulle vite det.
12 Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
30 Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen om ham.
34 Men de forsto ikke noe av dette; og dette ordet var skjult for dem, og de visste ikke hva som ble sagt.