Apostlenes Gjerninger 9:7
Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
Men mennene som fulgte med ham stod forundret, hørende røsten, men uten å se noen.
Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen.
Mennene som reiste med ham sto målløse, de hørte stemmen, men så ingen.
De som reiste med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
Mennene som fulgte ham, sto målløse. De hørte lyden, men så ingen.
The men traveling with him stood speechless; they heard the sound but saw no one.
Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.
Men de Mænd, som vandrede med ham, stode forfærdede, da de vel hørte Røsten, men saae Ingen.
And the men which journeyed with him stood speechless, hearing a voice, but seeing no man.
De som reiste med ham stod målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
And the men who journeyed with him stood speechless, hearing a voice but seeing no one.
Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
Og mennene som var med ham kunne ikke si noe; de hørte stemmen, men så ingen.
And{G1161} the men{G435} that{G3588} journeyed{G4922} with him{G846} stood{G2476} speechless,{G1769} hearing{G191} {G3303} the voice,{G5456} but{G1161} beholding{G2334} no man.{G3367}
And{G1161} the men{G435} which{G3588} journeyed{G4922}{(G5723)} with him{G846} stood{G2476}{(G5715)} speechless{G1769}, hearing{G191}{(G5723)}{G3303} a voice{G5456}, but{G1161} seeing{G2334}{(G5723)} no man{G3367}.
The men which iornayed with him stode amased for they herde a voyce but sawe no man.
As for ye me that iourneyed wt him, they stode and were amased: for they herde a voyce, but sawe noman.
The men also which iourneyed with him, stood amased, hearing his voyce, but seeing no man.
The men also which iourneyed with him, stoode amased, hearing a voyce, but seyng no man.
And the men which journeyed with him stood speechless, hearing a voice, but seeing no man.
The men who traveled with him stood speechless, hearing the sound, but seeing no one.
And the men who are journeying with him stood speechless, hearing indeed the voice but seeing no one,
And the men that journeyed with him stood speechless, hearing the voice, but beholding no man.
And the men that journeyed with him stood speechless, hearing the voice, but beholding no man.
And the men who were with him were not able to say anything; hearing the voice, but seeing no one.
The men who traveled with him stood speechless, hearing the sound, but seeing no one.
(Now the men who were traveling with him stood there speechless, because they heard the voice but saw no one.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Og Saul reiste seg fra jorden; da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham for hånden og brakte ham inn til Damaskus.
9 Og han var tre dager uten syn, og hverken spiste eller drakk.
10 Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12 Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få sitt syn tilbake.
13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
6 Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.
7 Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
11 Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
1 Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,
2 Og han ba ham om brev til Damaskus til synagogen, slik at hvis han fant noen av denne veien, enten de var menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3 Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.
4 Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus som du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot tornene.
6 Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
13 ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Og da vi alle fallte til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å sparke mot broddene."
15 Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."
16 Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
13 Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
27 Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
28 Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.
17 Og Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset; og han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien mens du kom, har sendt meg, så du kan få synet ditt tilbake og bli fylt med den Hellige Ånd.
18 Og straks falt det som skjell fra øynene hans; og han fikk synet tilbake straks, og han sto opp og ble døpt.
9 Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.
7 Og en sky kom og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn: hør ham!
8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene hos seg.
21 Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?
55 Men han, full av Den Hellige Ånd, så oppfast mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus som stod ved Guds høyre hånd,
56 og sa: 'Se, jeg ser himmelene åpnet, og Menneskesønnen står ved Guds høyre hånd.'
57 Da ropte de med høy stemme og stengte ørene og løp mot ham i en enighet,
36 Og da stemmen var borte, ble Jesus funnet alene. Og de holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dager noen av de tingene de hadde sett.
9 Da så Saulus (som også kalles Paul) på ham, fylt med Den Hellige Ånd,
11 Og nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind, så du ikke ser solen i en tid. Og straks falt det over ham en tåke og mørke; og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
9 Og da han hadde sagt dette, ble han tatt opp mens de så på; og en sky tok ham bort fra deres syne.
10 Og mens de stirret opp mot himmelen mens han gikk bort, se, da sto to menn ved dem i hvite klær.
32 Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.
14 Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Men Herren sa til ham: Gå, for denne mannen er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene og kongene og Israels barn.
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
7 Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
16 Men deres øyne var holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham.
10 sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.