Apostlenes gjerninger 14:10
sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring.
og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
sa han med høy røst: "Stå opp og gå!" Og han spratt opp og begynte å gå.
sa han med høy stemme: Stå opp på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
Stå oppreist på føttene dine! Og han spratt opp og begynte å gå.
Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.
ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.
og sa med høy røst: Reis deg opp på dine føtter. Og han hoppet opp og begynte å gå.
Med høy røst ropte Paul: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Og mannen sprang opp og gikk.
sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.
sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.
sa han med høy røst: "Stå opprett på føttene dine!" Mannen spratt opp og begynte å gå.
Paul said loudly, 'Stand upright on your feet!' And the man jumped up and began to walk.
Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
Staa ret op paa dine Fødder! Og han sprang op og gik omkring.
Said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped and walked.
Da sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.
Said with a loud voice, Stand upright on your feet. And he leaped up and walked.
og sa med høy stemme: "Stå oppreist på føttene dine!" Han sprang opp og begynte å gå.
sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.
Da sa han med høy røst: Reis deg opp på føttene! Og han sprang opp og begynte å gå.
Så han sa med høy stemme: Stå opp på føttene dine. Og mannen hoppet opp og begynte å gå omkring.
and sayd with a loude voyce: stond vp right on thy fete. And he stert vp and walked.
he sayde wt a loude voyce: Stonde vp righte on thy fete. And he sprange vp and walked.
Said with a loude voyce, Stand vpright on thy feete; he leaped vp, and walked.
Sayde with a loude voyce: stande vpryght on thy feete. And he start vp, and walked.
Said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped and walked.
said with a loud voice, "Stand upright on your feet!" He leaped up and walked.
said with a loud voice, `Stand up on thy feet upright;' and he was springing and walking,
said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped up and walked.
said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped up and walked.
Said in a loud voice, Get up on your feet. And, jumping up, he went walking about.
said with a loud voice, "Stand upright on your feet!" He leaped up and walked.
he said with a loud voice,“Stand upright on your feet.” And the man leaped up and began walking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og der forkynte de evangeliet.
8Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.
9Denne hørte Paulus tale; og da han så på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet,
6Da sa Peter: 'Jeg har ikke sølv og gull, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn fra Nasaret, stå opp og gå.'
7Og han grep ham ved høyre hånd og løftet ham opp; og straks fikk hans føtter og ankler styrke.
8Og han spratt opp, sto på føttene, og gikk inn i templet med dem, gående, hoppende, og lovpriste Gud.
9Og hele folket så ham gående og lovpriste Gud.
10Og de kjente ham igjen, for det var han som hadde sittet og bedt om almisse ved den vakre porten til templet; og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11Og mens den lamme mannen som var helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, løp hele folket sammen til dem i Salomos søylehall, og var meget forundret.
12Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'
11Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
25Og straks reiste han seg foran dem, tok opp det han lå på og gikk hjemmens, og priste Gud.
20Men da disiplene sto rundt ham, stod han opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.
19Og han sa til ham: Stå opp, gå din vei; din tro har frelst deg.
16Og hans navn, ved troen på hans navn, har gjort denne mannen sterk, som dere ser og kjenner; ja, troen som er ved ham, har gitt ham denne fullkomne helbredelse i nærvær av dere alle.
11'Jeg sier deg: Reis deg, ta opp sengen din og gå hjem.'
12Og straks reiste han seg, tok opp sengen, og gikk ut foran dem alle, slik at de alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe lignende.'
29Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
34Og Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; reis deg og gjør sengen din. Og han stod straks opp.
35Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
9Hvis vi i dag blir grillet for den gode gärning som er gjort mot den lamme mannen, ved hvilken måte han er blitt helbredet,
10La det være kjent for dere alle, og for hele Israels folk, at i Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet, og som Gud reiste opp fra de døde, står denne mannen her foran dere helbredet.
49Og Jesus sto stille og beordret at han skulle kalles. Og de kalte den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot; stå opp; han kaller på deg.
50Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
43Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
14Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
16Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
8Jesus sa til ham: Reis deg, ta opp sengen din og gå.
9Og straks ble mannen frisk, og han tok opp sengen sin og gikk; og den dagen var det sabbat.
7For urene ånder kom ut av mange som var besatt av dem; og mange som var lammet og halt, ble helbredet.
6Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
13Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.
35Og straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
2Og en viss mann, lam fra sin mors liv, ble båret dit, og de la ham daglig ved tempelets port som kalles Vakker, for å be om almisse fra dem som gikk inn i templet.
26Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
27Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
31Slik at folket undret seg, da de så de stumme tale, de halte bli friske, de lamme gå, og de blinde se; og de priste Gud, Israels Gud.
14Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
40Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:
11Han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta opp sengen din og gå.
22For mannen var mer enn førti år gammel, som dette miraklet av helbredelse ble vist.
11Og Gud gjorde spesielle mirakler gjennom Paulus' hender.
16Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i mengden, og ropte
15og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.
52Og Jesus sa til ham: Gå din vei; din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet tilbake og fulgte Jesus på veien.