Apostlenes Gjerninger 13:16
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, gjorde en håndbevegelse og sa: Israelske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
Paul stood up, and motioning with his hand, said, 'Men of Israel and you who fear God, listen!'
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Men Paulus stod op, og slog til Lyd med Haanden og sagde: I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and you who fear God, listen.
Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
And{G2532} Paul{G3972} stood up,{G450} and{G2532} beckoning with{G2678} the hand{G5495} said,{G2036} Men{G435} of Israel,{G2475} and{G2532} ye that fear{G5399} God,{G2316} hearken:{G191}
Then{G1161} Paul{G3972} stood up{G450}{(G5631)}, and{G2532} beckoning{G2678}{(G5660)} with his hand{G5495} said{G2036}{(G5627)}, Men{G435} of Israel{G2475}, and{G2532} ye that fear{G5399}{(G5740)} God{G2316}, give audience{G191}{(G5657)}.
Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Then stode Paul vp, and beckened with the hande (that they shulde holde their peace) and sayde:Ye men of Israel, and ye that feare God, herke to:
Then Paul stoode vp and beckened with the hand, and sayde, Men of Israel, and yee that feare God, hearken.
Then Paul stoode vp, and beckened with the hande, and sayde: Men of Israel, & ye that feare God, geue audience.
Then Paul stood up, and beckoning with [his] hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
And Paul having risen, and having beckoned with the hand, said, `Men, Israelites, and those fearing God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
So Paul stood up, gestured with his hand and said,“Men of Israel, and you Gentiles who fear God, listen:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere bud til dem, og sa: «Brødre, hvis dere har noe oppbyggende ord til folket, så si det.»
17 Denne folkets Gud, Israel, valgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy arm førte han dem ut derfra.
39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by; og jeg ber deg, la meg få tale til folket.'
40 Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:
1 Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
26 Brødre, sønner av Abrahams slekt, og alle dere som frykter Gud, til dere er ordet om denne frelsen sendt.
14 Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i mengden, og ropte
15 og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
35 og sa til dem, Israelitter, vær forsiktige med dere selv hva dere har til hensikt å gjøre med disse menn.
17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om hvilke tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
13 Og etter at de hadde holdt fred, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør nå på meg:"
9 Denne hørte Paulus tale; og da han så på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet,
10 sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
11 Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
19 Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
20 Og da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: 'Ser du, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige etter loven.
33 Og de dro Alexander ut av mengden, jødene la ham frem. Og Alexander signaliserte med hånden, og ville ha forklart seg for folket.
46 Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
7 Han var sammen med landets prokonsul, Sergius Paulus, en forstandig mann; han kalte på Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
17 Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
42 Og da jødene gikk ut av synagogen, ba folkene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem på sabbaten etterpå.
43 Da menigheten var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paul og Barnabas; de talte til dem og overtalte dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Og på den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
22 Menn fra Israel, hør disse ord; Jesus fra Nasaret, en mann som er bevist av Gud blant dere ved kraftige gjerninger og undere og tegn, som Gud gjorde gjennom ham midt blant dere, som dere selv også vet:
22 Hva er så dette? Menneskemengden må nødvendigvis samles, for de vil høre at du er kommet.
10 Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:
22 Da sto Paulus i midten av Areopagus og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse."
9 Og det oppsto et stort rop; og skriftlærde som var av fariseernes parti sto opp og stridte, og sa: "Vi finner ingen ondskap i dette mennesket; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride mot Gud."
27 Og da de syv dagene nesten var ute, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de oprørte hele folket og la hender på ham,
28 og ropte: 'Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, og loven, og dette stedet; og videre førte han også grekere inn i templet, og har urenet dette hellige stedet.'
13 De sa: "Denne mannen overbeviser folk til å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."
30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
21 utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."
1 Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
22 Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.
19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"
19 Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
15 For du skal være hans vitne mot alle mennesker om det du har sett og hørt.
18 Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
16 Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
6 Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
1 Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.
38 Og de som hadde sendt ordet, rapporterte dette til magistratene, og de fryktet da de hørte at de var romere.
33 Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
29 Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
30 Og han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
12 Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'