Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: Israelitiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, svarte han folket: 'Menn av Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor ser dere så nøye på oss, som om vi med vår egen kraft eller hellighet kunne ha fått denne mannen til å gå?'
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
When Peter saw this, he addressed the people: "Fellow Israelites, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if by our own power or godliness we had made this man walk?
Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
Men der Petrus det saae, talede han til Folket: I israelitiske Mænd! hvi forundre I eder over dette? eller hvi see I stivt paa os, ligesom vi af egen Magt eller Gudfrygtighed havde bragt denne til at gaae?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?
And when Peter saw it, he responded to the people, Men of Israel, why do you marvel at this? or why do you look so intently on us, as though by our own power or godliness we had made this man walk?
Da Peter så det, sa han til folket: "Dere menn av Israel, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi fikk ham til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israels menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
When Peter sawe that he answered vnto the people. Ye men of Israel why marvayle ye at this or why looke ye so stedfastly on vs as though by oure awne power or holynes we had made this man goo?
Whan Peter sawe that, he answered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so at vs, as though we by oure awne power or deseruynge, had made this man to walke?
So when Peter saw it, he answered vnto the people, Ye me of Israel, why marueile ye at this? or why looke ye so stedfastly on vs, as though by our owne power or godlines, we had made this ma go?
And when Peter sawe that, he aunswered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so on vs, as though by our owne power or godlynesse, we had made this man to go?
¶ And when Peter saw [it], he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
and Peter having seen, answered unto the people, `Men, Israelites! why wonder ye at this? or on us why look ye so earnestly, as if by our own power or piety we have made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it he said to the people, You men of Israel, why are you so greatly surprised at this man? or why are you looking at us as if by our power or virtue we had given him the use of his legs?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
When Peter saw this, he declared to the people,“Men of Israel, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if we had made this man walk by our own power or piety?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Petrus og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende timen.
2Og en viss mann, lam fra sin mors liv, ble båret dit, og de la ham daglig ved tempelets port som kalles Vakker, for å be om almisse fra dem som gikk inn i templet.
3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i templet, ba han om almisse.
4Og Peter, som sammen med Johannes festet blikket på ham, sa: 'Se på oss.'
5Og han så opp på dem, med forventning om å få noe fra dem.
6Da sa Peter: 'Jeg har ikke sølv og gull, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn fra Nasaret, stå opp og gå.'
7Og han grep ham ved høyre hånd og løftet ham opp; og straks fikk hans føtter og ankler styrke.
8Og han spratt opp, sto på føttene, og gikk inn i templet med dem, gående, hoppende, og lovpriste Gud.
9Og hele folket så ham gående og lovpriste Gud.
10Og de kjente ham igjen, for det var han som hadde sittet og bedt om almisse ved den vakre porten til templet; og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11Og mens den lamme mannen som var helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, løp hele folket sammen til dem i Salomos søylehall, og var meget forundret.
7Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
9Hvis vi i dag blir grillet for den gode gärning som er gjort mot den lamme mannen, ved hvilken måte han er blitt helbredet,
10La det være kjent for dere alle, og for hele Israels folk, at i Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet, og som Gud reiste opp fra de døde, står denne mannen her foran dere helbredet.
16Og hans navn, ved troen på hans navn, har gjort denne mannen sterk, som dere ser og kjenner; ja, troen som er ved ham, har gitt ham denne fullkomne helbredelse i nærvær av dere alle.
14Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var umælte og uvitende menn, ble de forundret; og de erkjente at de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
22Menn fra Israel, hør disse ord; Jesus fra Nasaret, en mann som er bevist av Gud blant dere ved kraftige gjerninger og undere og tegn, som Gud gjorde gjennom ham midt blant dere, som dere selv også vet:
16Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
13Abraham, Isak og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, som dere overgav og fornektet i nærvær av Pilatus, da han hadde bestemt seg for å sette ham fri.
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, døm selv.»
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
22For mannen var mer enn førti år gammel, som dette miraklet av helbredelse ble vist.
31Slik at folket undret seg, da de så de stumme tale, de halte bli friske, de lamme gå, og de blinde se; og de priste Gud, Israels Gud.
8Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.
9Denne hørte Paulus tale; og da han så på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet,
10sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
11Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
12Og straks reiste han seg, tok opp sengen, og gikk ut foran dem alle, slik at de alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe lignende.'
32Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle distriktene, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Og der fant han en viss mann ved navn Aeneas, som hadde ligget syk på sengen i åtte år, og var lam.
34Og Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; reis deg og gjør sengen din. Og han stod straks opp.
35Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
8Men da folkemengden så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
37Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
12Og ved apostlenes hender ble mange tegn og underverk gjort blant folket; (og de var alle samlet med ett sinn i Salomos forgård.
12Og de ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
12De spurte ham: Hvem er mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?
7Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
15Så mye at de bragte de syke ut på gatene, og la dem på senger og bårer, slik at i det minste Peters skygge, når han gikk forbi, kunne falle på noen av dem.
43Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
15og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.
11Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
30Mannen svarte og sa til dem: Dette er virkelig en underlig ting, at dere ikke vet hvor han er fra, og han har åpnet øynene mine.
4Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa: